Fryktens lønn

Fryktens lønn
orig. Le salaire de la peur
	Generell informasjon
Utgivelsesår	1953
Prod.land	Frankrike
Lengde	131 min.
Språk	Fransk
	Bak kamera
Regi	Henri-Georges Clouzot
Produsent	Raymond Borderie
Manusforfatter	Henri-Georges Clouzot; Jérome Geronimi
Musikk	Georges Auric
Sjeffotograf	Armand Thirard
Klipp	Jacques Gaillard
	Eksterne lenker
	IMDb

Fryktens lønn ^[1] (fransk: Le salaire de la peur, i Norge også kjent som Eksplosive krefter) er en fransk langfilm fra 1953 regissert av Henri-Georges Clouzot.

Filmen ble vist på Filmfestivalen i Berlin i 1953, hvor den vant Gullbjørnen. Den vant også Gullpalmen på Filmfestivalen i Cannes samme år.

Handling[rediger | rediger kilde]

Franskmennene Mario og Jo, tyske Bimba og italienske Luigi sitter fast i den isolerte byen Las Piedras. Byen ligger midt i ørkenen, men har en enkel flystripe som sørger for forbindelse med omverdenen. Det er mangel på arbeidsplasser, bortsett fra den amerikanske hjørnestensbedriften Southern Oil Company (SOC), som drifter oljefeltene i nærheten av byen. SOC er mistenkt for uetisk virksomhet og for å utnytte lokale arbeidere, og ta loven i sine egne hender. Men byens befolkning er fullstendig avhengige av bedriften, og de lider derfor i stillhet.

Mario er en sarkastisk korsikansk playboy, som behandler sin hengivne kjæreste Linda med forakt. Jo er en eldre tidligere gangster, som nylig ble strandet i området. Bimba er en intens, stille mann hvis far ble myrdet av nazistene, og som selv jobbet i tre år i en saltgruve. Luigi, Marios romkamerat, er en munter, hardtarbeidende mann, som nettopp har fått vite at han kommer til å dø på grunn av sementstøv i lungene. Mario blir venner med Jo etter at det viser seg at de begge har bodd i Paris. En massiv brann bryter ut på et av SOCs oljefelt. Den eneste måten å slukke flammene på, er å dekke brønnen ved hjelp av eksplosjon forårsaket av nitroglyserin, noe som er en ekstremt risikabel oppgave. SOC-sjefen Bill O'Brien rekrutterer lastebilsjåfører fra lokalsamfunnet til å transportere nitroglyserinet. Til tross for den enorme risikoen melder mange fra lokalbefolkningen seg frivillig, lokket av den høye betalingen som O'Brien lokker med: 2 000 dollar til hver sjåfør. Dette er en formue for lokalbefolkningen, og for mange representerer pengene deres eneste mulighet til å legge livet i Las Piedras bak seg.

Fire sjåfører blir snart plukket ut: Mario, Bimba, Luigi og en tysker ved navn Smerloff. Men Smerloff dukker ikke opp, og blir erstattet av Jo. De andre sjåførene mistenker Jo for å ha skremt bort Smerloff på en eller annen måte, slik at han selv kunne få jobben. De bruker to biler fullastet med nitroglyserin; Jo og Mario kjører den ene bilen, og Luigi og Bimba den andre. Operasjonen blir en stor utfordring for dem alle, både fysisk og mentalt.