(Translated by https://www.hiragana.jp/)
17. mai (grunnlovsdag) – Wikipedia Hopp til innhold

17. mai (grunnlovsdag)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Norges grunnlovsdag»)
17. mai i Oslo.
Foto: Benyamin Farnam.
Fra feiringen av grunnlovsdagen i Oslo 17. mai (syttende mai) 2005. Barnetoget i hovedstaden, som består av festkledte elever fra byens skoler, med skolekorps og andre korps fra kommunen, marsjerer over Slottsplassen, der kongefamilien hilser fra Slottsverandaen. Mange voksne pynter seg med bunad denne dagen.
Fra barnetoget i Oslo 17. mai 2010.

17. mai er Norges grunnlovsdag[1][2] og feires som nasjonaldag; begge betegnelser brukes om dagen.[3][4][5][6][7][8] Dagen er blitt feiret siden 1820-årene,[9] og fra 1823 ble datoen i avisene omtalt som «grunnlovsdagen». Den første offisielle feiringen var i 1827. Dagen ble feiret fullt ut etter kong Karl Johans død i 1844.[10] Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 1. og 17. mai er nasjonale høytidsdager.[11] [12]

På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Forsamlingen valgte deretter enstemmig regenten, prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge. Senere samme dag mottok han en deputasjon av representanter, ledet av president Georg Sverdrup, som meddelte ham valget og overrakte ham et renskrevet eksemplar av Grunnloven.

De øvrige representantene underskrev og beseglet Grunnloven 18. mai. 19. mai møtte Christian Frederik i Rikssalen og bekreftet at han mottok kongevalget som en gave fra folket, og han sverget å regjere i overensstemmelse med Grunnloven.

Dette innledet en kort periode for Norge som uavhengig stat, før landet etter en kortvarig krig med Sverige måtte inngå våpenhvile gjennom Mossekonvensjonen. Denne avtalen innebar at Norge godtok en personalunion med Sverige, men beholdt Grunnloven med de endringer som unionsinngåelsen gjorde nødvendige. Det medførte blant annet at ordet «uafhængigt» i § 1 i den reviderte Grunnloven av 4. november 1814 ble erstattet med ordet «selvstændigt». Innenfor unionen beholdt Norge selvstendighet og separate statlige institusjoner, bortsett fra kongen og utenrikstjenesten.

Fra 1947 er 17. mai en offisiell flaggdag og offentlig høytidsdag med arbeidsfri i Norge.[13] Barn og voksne har siden slutten av 1800-tallet feiret dagen blant annet med barnetog.[8] Feiringen av 17. mai i Norge er en av de mest populære nasjonaldagsfeiringene i Europa. Spørreundersøkelser rundt år 2000 tyder på at 70 til 80 % av alle innbyggerne deltar i feiringen.[10][14] Den norske nasjonaldagen har langt mer folkelig oppslutning enn de tilsvarende i Sverige og Danmark.[3]

Feiring og tradisjoner

[rediger | rediger kilde]

Historikk

[rediger | rediger kilde]
«Frognersætren 17de Mai 1864. Jubilæumsstøtte. Reist af Bankchef F. H. Frølich», postkort utgitt ved Grunnlovens hundre­årsjubileum i 1914 viser en minnestøtte reist femti år etter Riksforsamlingen på Eidsvoll.
Foto: Nasjonalbiblioteket.
«Drageskibet» på Engen i Bergen trolig i 1889, året da venstremannen John Theodor Lund innførte denne som talerstol ved 17. mai-feiringene i byen. Hans «Ole Bull-fane» fra 1901 bæres fortsatt i hoved­prosesjonen på nasjonaldagen.
Barn feirer 17. mai på Trafalgar Square i London 1942.
Foto: Ole Friele Backer
«Torgslaget» i Kristiania 17. mai 1829 oppsto da den svenske stattholderen Baltzar von Platen sendte kavaleri mot borgere og studenter som hadde ropt hurra for (damp­skipet) «Constitutionen» («grunnloven») og samlet seg på Stortorvet. Unionskongen Karl Johan hadde forbudt enhver feiring av dagen.
Foto: «Koloreret Pennetegning af Literat Reimers» / Nasjonalbiblioteket.

Man regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang. Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondheim i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtager. Peterson ville gjøre 17. mai til en stor nasjonal festdag.[15] I 1824 skrev han i Adresseavisen: «Hvor viktig maa ikke Anledningen til saadan en aarlig Fest blive for den tilvoxende Ungdom!»[15] I 1826 gikk tusenvis i tog fra Ilevollen i Trondheim, og toget var også et høydepunkt i feiringen i 1827.[15]

Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. Kronprins Oscar, som var på besøk i byen da, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Kong Karl Johan la i 1828 uttrykkelig ned forbud mot å feire 17. mai.[15] Men søndag 17. mai 1829 anløp tilfeldigvis dampskipet «Constitutionen» Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en begeistret folkemengde samlet seg etterhvert på Stortorvet.[16]

Myndighetene reagerte senere på kvelden mot dette spontane folkemøtet ved å la borgermesteren lese «opprørsloven». Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten, baron Ferdinand Wedel-Jarlsberg, en avdeling kavaleri inn for å spre folkemengden. De slo løs på folk med flatsiden av sablene. Dette utløste motstand, og Torvet ble ikke ryddet før også en avdeling infanterister ankom og brukte geværkolbene med stor brutalitet. Henrik Wergeland var bare tilskuer til Torvslaget, men fikk sin studentuniform spjæret av et sabelrapp. I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17. mai-talen i Christiania da han talte ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over politikeren Christian Krohg.[15] Først da kong Carl Johan døde i 1844 og sønnen Oscar I overtok, kunne dagen feires fritt.

I Stavanger ble det tidlig i 1830-årene skutt salutt med kanonene på Skansen 17. mai.[17]

Norske elever og studenter ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Ideen tilhørte skolebestyrer Peter Qvam, som i 1869 gjennomførte en parade med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Pikene fikk være med fra 1889. Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på Slottsverandaen og hilst osloskolenes elever, bortsett fra i 1910, da kong Edward VII, dronning Mauds far, ble begravet, og i krigsårene 1940 – 45.

Russefeiringen blant avgangselevene ved gymnasiene bygger på danske studenttradisjoner. Den nåværende norske russefeiringen skriver seg fra 1905, da røde russeluer første gang ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo handelsgymnasium.

17. mai er fridag på linje med søndager etter at Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager ble vedtatt 26. april 1947.[18]

I dag

[rediger | rediger kilde]
Fra Oslos paradegate Karl Johans gate 17. mai 2006.
Barnehagebarn kledd i bunad og samekofte i et barnetog 17. mai 2005.
17. mai-toget på Snarøya i Bærum.
Foto: Jan Fredrik Breivik (2011)
I mange 17. mai-tog danner speiderne flaggborg langt framme i toget. Her marsjerer de sammen med en politimann i gallauniform og foran den lokale 17. mai-komiteen.
Hans Majestet Kongens Garde paraderer i parken bak Slottet 17. mai 2002
Rød- og blåruss i barnetoget i Ålesund 2005. Russefeiringen markerer slutten på 13 års skolegang og preger særlig grunnlovsdagen.

Den norske feiringen er i dag sterkt preget av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig rettsstat med demokratiske rettigheter for alle. Den utstrakte bruken av bunader (og i varierende grad også andre nasjonaldrakter) gjør også 17. mai-feiringen til en markering av nasjonal enhet. Hovedarrangementene organiseres ofte av 17. mai-komiteer som oppnevnes i hver kommune.

I motsetning til enkelte utenlandske nasjonaldager feires ikke 17. mai med militærparader, men med lokale barnetog der musikkorps og skolebarn marsjerer sammen. Det er også vanlig å arrangere leker for barna på skolene etter toget, og gi dem iskrem, pølser og annet godt å spise. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange «barnas dag». Dagen er ellers en folkelig festdag med norske flagg og festkledte gamle og unge, svært mange kledd i bunad. De samles utendørs i godt eller dårlig vårvær, særlig for å se på formiddagens barnetog. 17. mai preges også av hurrarop fra marsjerende barn, lyden av rangler, leketrompeter, gassdrevne bilhorn, marsjer og korpsmusikk.

Russefeiringen har hatt en plass i 17. mai-feiringen siden tidlig i det 20. århundre, og protester mot russens «tøylesløse» feiring er nesten like gamle. I senere år er grunnlovsdagens (og -nattens) lydbilde i økende grad preget av høy musikk fra forsterkeranlegg på busser og lastebiler fulle av feststemt russ.

Barnetog

[rediger | rediger kilde]

Barnetog på 17. mai er lokale parader av marsjerende musikkorps og festkledte skolebarn med håndholdte norske flagg. Slike parader eller prosesjoner arrangeres i dag i alle norske kommuner og også i enkelte norske miljøer i utlandet. Togene varierer i størrelse fra noen titalls personer i bygdene til flere titalls tusen deltakere i Oslo. Barnetoget i Oslo går blant annet forbi Det kongelige slott, hvor store deler av kongefamilien står og vinker fra slottsbalkongen. Oslotoget blir anført av Forsvarets Stabsmusikkorps. I alt 69 000 barn og voksne i tilsammen 1700 korps over hele Norge spiller 17. mai.

Marsjen følger bestemte ruter i sentrale tettsteder og er organisert slik at barna går klassevis bak sin skolefane. Mange klasser har også egne, mer hjemmelagde faner. Tidligere var deltakelse i toget obligatorisk for elever og klassestyrere i grunnskolen. Nå er deltakelse frivillig, og foreldre har delvis overtatt lærernes vaktrolle. Flere steder er også barnehager med i toget. Det samme gjelder enkelte elever fra videregående skoler, deriblant russ. Ellers deltar musikkorps, kommunestyrer, speidere, gjerne med flaggborg, og andre. Toget avsluttes ved at barn og voksne samles på en større plass der det er taler for dagen. Mange slutter seg til toget bakerst på vei til samlingsplassen. Flere steder er det også egne borgertog eller folketog der alle kan delta.

Det største 17. mai-toget i utlandet, med flere tusen deltagere hvert år, finner sted i København, hvor det organiseres av den norske Sjømannskirken.

Konflikter

[rediger | rediger kilde]

Det har i flere perioder vært sterk strid rundt 17. mai-feiringen i Norge. De politiske motsetningene mellom venstrebevegelsen og de konservative satte sitt preg på feiringen fra omkring 1870. I 1872 sto konservative samfunnsstøtter i Kristiania bak en endring av borgertogets marsjrute så det omgikk Stortinget (som var dominert av Venstre og bondepolitikere) på avstand. Dette ble oppfattet som sjikanering av Stortinget og førte blant annet til en større oppvask i Det Norske Studentersamfund.

17. mai 1881, da Bjørnstjerne Bjørnson skulle innvie Wergelandsstatuen i Studenterlunden, ble striden enda sterkere, og to konservative medlemmer av innsamlingskomiteen for statuen gikk av i protest. Morgenbladet startet en massiv protest mot Bjørnson, og «det toneangivende Kristiania» boikottet folketoget. Samtidig ble det mobilisert mange tusen bønder, som under ledelse av bondehøvdingene Ole Møystad og Helge Væringsåsen reiste inn til Oslo for å delta i toget det året. Med 10 000 deltagere ble dette det største landet inntil da hadde sett. Utover i 1880-årene opprettet Venstre sitt eget tog i Kristiania, i protest mot byens konservative krefter. Etter hvert fikk toget et stadig mer politisk preg, og i Kristiania ble 17. mai i økende grad brukt som anledning for å markere protest fra den fremvoksende arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen, avholdsbevegelsen og senere målfolket.

Mange andre steder i landet hadde Venstre nærmest monopol på 17. mai-feiringen. I 1890-årene ble flaggstriden det dominerende temaet, og Venstre tok i bruk det «rene» flagg (ikke det offisielle unionsflagget med «sildesalaten»). Først i årene etter unionsoppløsningen i 1905 la stridighetene seg en stund, selv om deler av arbeiderbevegelsen i mange år forholdt seg skeptiske til feiringen.[19]

I 1940 bestemte Administrasjonsrådet at nasjonaldagensferingen ble avlyst i den tyskokkuperte delen av Norge og at dagen skulle anses som en vanlig arbeidsdag.[20] Under Andre verdenskrig ble 17. mai-feiringen forbudt av okkupasjonsmakten, men det ble likevel gjennomført forskjellige former for markering av dagen i protest. I 1941 ble det for eksempel lagt blomster på Wergelandsstatuen hele dagen, til tross for massiv tilstedeværelse av hird og politistyrker og gjentatte arrestasjoner. Det ble også hengt blomster i Wergelandsveien på skiltene som bar veiens navn. Disse hadde hirden ikke fantasi til å gjennomskue protesten i.[21]

Også etter krigen har det i perioder stått strid om 17. mai-feiringen. I 1970-årene ble den angrepet av de mer radikale delene av venstrefløyen. Siden 1980-årene har stridighetene etter hvert kommet til å dreie seg mest om de tradisjoner som etniske minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn har i Norge. Enkelte kommuner har for eksempel nedlagt forbud mot bruk av ikke-norske flagg. I Sandefjord forsøkte demokratenes bystyrerepresentant å nedlegge forbud mot bruk av indisk fest-sari i 17. mai-komiteenes tradisjonelt bunadskledte gruppe i 2006. Etter heftige diskusjoner ble det tillatt å bruke samiske flagg i barnetoget i Oslo i 2007. Også i 2008 var det stor uenighet om bruken av utenlandske flagg i barnetoget i Oslo.

Våren 2015 var trusselberedskapen i Norge hevet, hvilket innebar at uniformert politi måtte bære ladd våpen til enhver tid. Under feiringen i 2015 var derfor politiet for første gang i fredstid bevæpnet under paradene. Også dette skapte negative reaksjoner.

Musikk

[rediger | rediger kilde]

Det er flere tradisjonsrike sanger som synges 17. mai, og som spilles av landets orkestre og musikkorps. Blant disse er Norges nasjonalsang fra 1864, Ja, vi elsker dette landet, og det som for mange er den uoffisielle nasjonalsang nummer to, Norge i rødt, hvitt og blått, med to vers skrevet i 1941 og sluttverset tilføyd i 1945.

Kjente sanger og musikkstykker

[rediger | rediger kilde]

Leker for barna

[rediger | rediger kilde]

Etter barnetoget, ofte tidlig på ettermiddag, arrangeres det leker på de lokale skolene der barn og foresatte samles ute i vårværet. Foreldrene er som regel de ansvarlige gjennom deltakelse i de kommunale 17. mai-komiteene og FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg ved skolene). Aktivitetene omfatter sekkeløp, potetløp, trehjulsykling, ballkast og annet. Ofte er det gratis smågevinster, for eksempel billige plastleker og reklamemateriell, til alle som deltar. Det er samtidig salg av is, pølser og kaker på skoleområdet. Det er vanlig å pynte skolegårder og anlegg med bjørkeris, faner og norske flagg.

Matskikker på nasjonaldagen

[rediger | rediger kilde]

17. mai blir ofte forbundet med pølser, brus og is. Rundt omkring i landet er det etablerte skikker for hva man gjerne spiser denne dagen. Oftest samles man til middag etter de offentlige seremoniene er vel overstått, dvs at middagen nytes ganske sent på dagen. Hva man spiser, avhenger av hvor i landet man befinner seg; i nærheten av sjø og elver er laks eller ørret en slager. Men i innlandet og i fjellbygdene er det rømmegrøt og spekemat som er gjengangeren. Til fisken serveres gjerne agurksalat, rømme og nykokte poteter. Fisken serveres gjerne avkokt, dvs at den er posjert dagen i forveien og serveres kald. Grunnlovsdessert er en dessert som er i ferd med å gå i glemmeboka. Eggedosis er (var) et fast innslag på 17. mai, de voksne fikk gjerne en skvett cognac i sin.[22]

Russ

[rediger | rediger kilde]
Se utdypende artikkel om russefeiring

I alt omkring 42 000 avgangselever ved videregående skoler kalles russ og kan markere det ved å gå med russeluer og følge andre tradisjoner, særlig om våren. Tradisjonelt begynte russetiden 17. mai og varte til Sankthans, men omkring 1980 ble det vanlig å begynne russetiden 1. mai og avslutte 17. mai. Mange er slitne etter festing i dagevis på forhånd og særlig kvelden før, og de tar det derfor roligere på nasjonaldagen. Likevel er dagen preget av feststemte rød- eller blåkledte russ, russerop, russebusser, russeaviser og russekort. Flere deltar også i barnetoget. Mange steder arrangeres det om ettermiddagen egne russetog, det vil si uhøytidelige parader av russ. Uker med russefeiring avsluttes gjerne etter 17. mai.

Lokale tradisjoner

[rediger | rediger kilde]
  • I Bergen er buekorpsene et viktig lokalt element under 17. mai-feiringen. Dagen starter med salutt 07.00 og morgenprosesjonen som går gjennom byen. I den deltar 17. mai-komiteen, borgere, musikkorps og russ. Flaggtoget og hovedprosesjonen går samtidig mot hverandre, på hver side av gaten. Flaggtoget er et barnetog med skoler, musikkorps, speidere og buekorps. I hovedprosesjonen går borgere, noen militære, veteraner, idrettslag, studenter og deres organisasjoner, bondeungdomslag, etc., og det avsluttes med russ. Sentralt i feiringen er et pyntet Vikingskip på Festplassen, der taler for dagen avholdes. Dagen avsluttes med fakkeltog og festfyrverkeri.
  • I Stavanger starter dagen med salutt klokka 7, senere er det barnetog, russetog og til slutt folketog. Den britiske skolen har siden 1970-årene, senere også den nederlandske, den amerikanske og nå den internasjonale skolen, gått med flagg i barnetoget fra en rekke land i verden. Det arrangeres også internasjonal festdag i Bjerkstedparken hver 17. mai.

17. mai utenfor Norge

[rediger | rediger kilde]
Norske soldater utstasjonert i Meymaneh i Afghanistan feirer nasjonaldagen.
Foto: PRT Meymaneh (2010)
Fra 17. mai-toget i Ballard i Seattle i USA 2010.

Mange nordmenn i utlandet og mennesker med norske røtter feirer Norges grunnlovsdag også der. Flere steder markeres dagen med barne- eller flaggtog om ettermiddagen eller andre større eller mindre arrangementer, ofte for den norske befolkningen i enkelte byer. Arrangørerer er særlig de norske ambassadene, sjømannskirker, studentorganisasjoner og andre norske institusjoner i utlandet.

  • I Sverige har det i mange år vært tradisjonell norsk 17. mai-feiring i Stockholm. 17. mai-toget i Stockholm starter fra Engelbrektplan og går gjennom Stockholms gater før det ender opp på Skansen, der det er taler og feiring med over ti tusen nordmenn og svensker. Det er ofte også 17. mai-program i andre svenske byer, deriblant Göteborg, Luleå og Lund.
  • I New York feires 17. mai den nærmest påfølgende søndag med parader gjennom det tradisjonelt norsk-amerikanske området Bay Ridge i Brooklyn. Det er vanlig med hornprydete vikinghjelmer, cowboyhatter med norske flagg, lusekofter og hjemmelagde bunader.[23]
  • I bydelen Ballard i Seattle feires 17. mai med et stort 17. mai-tog hvert år. Nordmenn har feiret 17. mai i Seattle siden 1889. I 2008 var Hanne Krogh «Grand Marshal» i toget.
  • Også i Singapore blir 17. mai feiret hvert år.
  • I den norske paviljongen i Epcot, Florida, feirer mange norsk-amerikanere og de norske ungdommene 17. mai.
  • I Brisbane i Australia markeres dagen stort ved Queensland University of Technology med politieskortert parade gjennom byens gater før paraden returnerer til universitetet. Der er det underholdning for store og små, med god mat og drikke. Dagen arrangeres av Norsk studentorganisajosn ved universitetet. Folk kommer fra forskjellige nærliggende byer for å ta del i feiringen.[24]
  • I Riga i Latvia blir dagen markert med tog i gamlebyen og en sammenkomst mellom NCCL, Den norske ambassaden, og Association of Norwegian Students Abroad.
  • I Toulouse i Frankrike organiseres tradisjonelt 17. mai-feiringen av ANSA med flaggheising ved universitetet INSA Toulouse, mottakelse ved rådhuset, tog og norsk lunsj. Arrangementet er åpent for alle og mange studenter og andre deltar.[25]

Andre markeringer 17. mai

[rediger | rediger kilde]
Se også 17. mai for historiske hendelser denne datoen, med fyldigere internasjonalt innhold på tilsvarende wikipediasider på andre språk

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Thuesen, Nils Petter (2000). Fakta om Norge. Oslo: Orion. ISBN 8245804274. 
  2. ^ Jubileums- og minnedager 2001. [Oslo] NRK, Biblioteket. 2000. ISBN 8270222526. 
  3. ^ a b Tønnesson, Johan Laurits; Sivesind, Kirsten (3. mars 2016). «The Rhetoric of the Norwegian Constitution Day: A Topos Analysis of Young Norwegian Students’ May 17 Speeches, 2011 and 2012». Scandinavian Journal of Educational Research. 2. 60: 201–218. ISSN 0031-3831. doi:10.1080/00313831.2015.1017837. Besøkt 3. mai 2021. 
  4. ^ Damm, Arne (1949). Look at Norway. Oslo: Damm. 
  5. ^ Jakten på det norske: perspektiver på utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet. Oslo: Ad notam Gyldendal. 1998. ISBN 8241709528. 
  6. ^ Facts about Norway. Oslo: Schibsted. 1996. ISBN 8251616174. 
  7. ^ Kulturdepartementet (22. april 2021). «Nasjonaldagsfeiringen 17. mai 2021». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  8. ^ a b Blehr, Barbro (1999). «Sacred Unity, Sacred Similarity: Norwegian Constitution Day Parades». Ethnology. 2. 38: 175–189. ISSN 0014-1828. doi:10.2307/3773982. Besøkt 3. mai 2021. 
  9. ^ Bull, Edvard (1964). Norge 1814: grunnloven og folkestyret : til 150 års jubileet for Norges grunnlov. Oslo: Kirke- og undervisningsdepartementet. 
  10. ^ a b Elgenius, Gabriella (2009). «Successful Nation-Building and Ceremonial Triumph: Constitution Day in Norway». I McCrone, David. National Days: Constructing and Mobilising National Identity (på engelsk). Palgrave Macmillan UK. s. 105–120. ISBN 978-0-230-25117-5. doi:10.1057/9780230251175_8. Besøkt 3. mai 2021. 
  11. ^ «Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 3. mai 2021. 
  12. ^ Davidsen, Knut. «Den samiske nasjonaldagen 6. februar - Lovdata». lovdata.no (på norsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  13. ^ Lov om 1 og 17 mai
  14. ^ Botvar, Pål Ketil (18. mars 2021). «Civil Religion or Nationalism? The National Day Celebrations in Norway». Religions. 3 (på engelsk). 12: 206. ISSN 2077-1444. doi:10.3390/rel12030206. Besøkt 3. mai 2021. 
  15. ^ a b c d e «Kampen om toget». Aftenposten. 16. mai 2008. Besøkt 28. april 2010. 
  16. ^ Myhre, Jan Eivind (2019). «Thorbjörn Nilsson: Torgslaget 1829. Myter och minnen om ett norsk-svensk drama». Historisk tidsskrift. 01 (på norsk). 98: 99–101. ISSN 1504-2944. doi:10.18261/issn.1504-2944-2019-01-08. Besøkt 3. mai 2021. «En hyllende folkemengde mottok skipet og beveget seg til Stortorget, dels under hurrarop (som ble betraktet som suspekte). Da folk ikke gikk hjem, ble opprørsloven lest, uten resultat, og en gruppe militære til hest og til fots angrep, under ledelse av kommandanten på Akershus festning, baron Ferdinand Wedel Jarlsberg.» 
  17. ^ Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 8.
  18. ^ «LOV 1947-04-26 nr 01: Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager». Lovdata. 26. april 1947. Besøkt 28. april 2010. 
  19. ^ Sanness, John: Syttende mai i strid og fest fra 1814 til i dag. I: 17. Maj. To nordmænd beretter om Norges højtidsdag, Folkung Forlaget, Tønder: 1943, s.35-38.
  20. ^ Avlyst og alvorstung nasjonaldag i Arendal 17. mai 1940, avtrykk.no, 17.05.2020
  21. ^ Arnesen, Bjarne (psevdonym for Axel Sandemose): "Nasjonal vårfest." I: 17. Maj. To nordmænd beretter om Norges højtidsdag, Folkung Forlaget, Tønder: 1943, s.55-56.
  22. ^ Solstad, Janne Hvitsand & Sundby, Sissel Kvistad. "Matskikker og Årstidene, oppskrifter og historie". Yrkeslitteratur, Oslo 2008
  23. ^ Mediafolk: Irina Lees absurde 17. mai i Brooklyn Arkivert 5. mai 2014 hos Wayback Machine., Norsk Journalistlag.
  24. ^ «1000 Norwegians invade CBD 16 May 2013 Brisbane's CBD and QUT's Gardens Point campus will host the biggest celebration of Norway Day in the southern hemisphere on Friday (May 17).». Queensland University of Technology (QUT). Besøkt 19. mai 2013. 
  25. ^ «Fêtes nationales des pays scandinaves». Association Midi-Scandinavie (på fransk). 2. februar 2018. Besøkt 30. april 2020. 
  26. ^ «Markeringsdag mot homofobi (på engelsk)». Arkivert fra originalen 21. mai 2008. Besøkt 17. mai 2007. 
  27. ^ FNs internasjonale telekommunikasjonsdag Arkivert 14. juni 2006 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=17._mai_(grunnlovsdag)&oldid=24759472»