Paulus’ brev til Filemon
Paulus' brev til Filemon, også kalt Filemonbrevet, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den attende boken i Det nye testamente. I norske bibelhenvisninger forkortes brevet etter bibelselskapets standard «Filem».
Forfatter og datering
[rediger | rediger kilde]Det ser ut til å være bred faglig enighet om at Paulus er det korte Filemonbrevets rette forfatter. I åpningshilsenen hilser Paulus ikke bare fra seg selv, men også fra Timoteus, selv om det går klart frem at det er Paulus som er forfatter, og sågar fører pennen. I brevet omtaler Paulus seg selv som «den aldrende Paulus» (v. 9) og forteller at han skriver brevet fra fangenskap (v. 10 og 13). Dette antyder en datering fra perioden 61-63, da Paulus satt i husarrest i Roma – men trolig var såpass fristilt at han nok hadde full anledning (og tid) til å skrive brev til menigheter og kontakter fra sine misjonsreiser.
Innhold
[rediger | rediger kilde]Brevet henvender seg til «vår kjære venn og medarbeider Filemon, vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippos og menigheten som samles i ditt hus» (v. 1-2). Den aktuelle situasjon dreier seg om slaven Onesimos (eventuelt Onesimus) – det er vanlig å anta at Filemon er denne slavens herre, men det kan ikke utelukkes at det er Arkippos. En utbredt oppfatning av hva saken gjelder, er det følgende (i kort versjon):
Filemon (eller Arkippos), Onesimos' herre, har blitt kristen gjennom Paulus' misjonsreise til Efesos noen år tidligere. Nå har slaven Onesimos rømt(?) og oppsøkt Paulus i hans fangenskap, med håp om at Paulus vil støtte ham i ønsket om å bli en fri mann – og at Paulus kan overtale Filemon om å sette ham fri. Men Paulus vil ikke det. Han skriver i stedet et vennlig og ærbødig brev til Filemon, der han roser Onesimos og ber Filemon om å betrakte ham som en kristen bror, ikke bare som en slave, og å «ta imot ham som meg selv» (v. 17).
Ifølge den kirkelige tradisjon er Onesimos den samme mann som Ignatius av Antiokia (i det 1. århundre) omtaler som biskop i Efesos. Riktigheten i dette er det umulig å verifisere, men det er på ingen måte usannsynlig.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Helge Fauskanger Det nye testamente - ny oversettelse tekstene slik de opprinnelig ble skrevet, 2015 [kritisk, kommentert utgave] Juritzen 2015 ISBN 9788282055949
- Noack, Bent: Det nye testamente og de første kirstne årtier. Gads Forlag, København, 1973 (3. utgave, 11. opplag 1997)
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bibelen Oversettelsene av 2005 & 1978/85