Steinkjer

Denne artikkelen omhandler kommunen. For kommunesenteret, se Steinkjer (tettsted).

Steinkjer
Land		Norge
Fylke		Trøndelag
Status		kommune
Innbyggernavn		steinkjerbygg
Grunnlagt		23. januar 1858
Adm. senter		Steinkjer
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		2 122,06 km² 1 937,2 km² 184,86 km²
Befolkning		23 955 (2023)
Bef.tetthet		12,37 innb./km²
Antall husholdninger		10 104
Høyde o.h.		46 meter
Kommunenr.		5006
Kommuneblomst		rødkløver
Høyeste topp		Brannheiklumpen (818,3 moh.)
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Gunnar Thorsen (Ap) (2023)
Varaordfører		Christine Agdestein (H) (2023)
Steinkjer 64°00′47″N 11°29′49″Ø
Steinkjer på Commons

Steinkjer (sørsamisk: Stïentje) er en kommune i Trøndelag. Kommunen ligger innerst i Trondheimsfjorden og grenser i nord mot Namsos og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Indre Fosen, Åfjord og Inderøy.

Kommunesenteret Steinkjer er fylkets tredje største tettsted og er administrasjonssted for Trøndelag fylkeskommune.

Navn og etymologi

Navnet Steinkjer kommer av norrønt stein-ker, som betyr demning eller brokar av stein, men som også var brukt om oppdemming for fangst av fisk, for eksempel laks. Ogna, Byaelva og Figga, som renner ut her, har alltid vært gode lakseelver. Fram til 1925 ble navnet skrevet «Stenkjær».

Historie

Se også: Bombingen av Steinkjer

Steinkjer med småplassene Mære og Egge har vært et historisk maktsentrum i norrøn tid og tidlig middelalder. Flere betydningsfulle arkeologiske funn er gjort i området. Bardalfeltet i Sør-Beitstad er en av Nord-Trøndelags største samlinger av helleristninger. Skeifeltet sør for Steinkjer er Nord-Trøndelags største gravfelt med hele 113 gravhauger. Der fins det også kokegroper, bautasteiner og et ringformet husanlegg med åtte hustufter.

Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at ladejarlene Svein Håkonsson og Eirik Håkonsson hadde hovedsetet sitt i Steinkjer og feiret jul der før de rømte landet i 1016.

Høvdingesetet Egge på moreneryggen nord for Steinkjer er nevnt flere ganger i sagaene. Trond Haka, Olve på Egge og Kalv Arnesson bodde der. Kalv deltok i bondehæren som drepte Olav den hellige i slaget på Stiklestad i 1030. På Egge er det gjort rike gravfunn fra en periode som strekker seg om lag fra år 200 til 1100.

Steinkjersannan var ekserserplass og militærleir i om lag 300 år, fra 1600-tallet til 2002.

Stedet fikk ladestedsrettigheter 7. mai 1857 og ble by. Betegnelsen «Bygdenes by» gjenspeiler de rike og aktive bygdene omkring som gjorde det mulig å utvikle stedet da jektefarten tok seg opp på slutten av 1800-tallet. Det oppstod en betydelig handelsvirksomhet basert på trelast og jordbruksprodukter.

Ødeleggelser i Steinkjer etter Tysklands angrep på Norge i april 1940.

Foto: Hallvard Løken, juli 1940

Steinkjer ble egen kommune 23. januar 1858. Kommunen ble den gangen skilt ut fra Stod og Sparbu kommuner og hadde ved opprettelsen 1150 innbyggere. I 1964 ekspanderte kommunen da bygdene Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod, Kvam og Steinkjer ble det nye Steinkjer kommune med til sammen 19 582 innbyggere.

Bygdene danner også i dag det økonomiske grunnlaget for byen og gjør at Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk.

I oktober 1998 fikk Steinkjer formell omstillingsstatus av Kommunal- og regionaldepartementet på bakgrunn av en rapport som viste at kommunen ville miste over 600 arbeidsplasser innen 2010 uten spesielle tiltak. Det førte til at man i noen år satset på Steinkjer som «IT-byen».

Den 1. januar 2020 ble nabokommunen Verran slått sammen med Steinkjer. Det ble samtidig foretatt en grensejustering slik at grenda Verrabotn ble lagt til Indre Fosen kommune.

Geografi

Terrenget rundt Steinkjer er preget av at store ismasser slipte til berggrunnen for titusener av år siden. Selve bergstrukturen ble derimot formet da Amerika og Europa kolliderte for flere hundre millioner år siden.

Steinkjer sentrum med Ogndalsvegen i midten.

Byen Steinkjer var administrativt sentrum i Nord-Trøndelag og er sete for fylkeskommunen og statsforvalteren i Trøndelag. Sentrum ligger 120 km nordøst for Trondheim.

Kommunen består av kommunesenteret samt bygdene Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Henning, Stod, Malm og Follafoss.

Det høyeste punktet i Steinkjer er Brannheiklumpen, 818 meter over havet. I umiddelbar nærhet rett utenfor kommunen ligger det høyeste fjellet som er synlig fra Steinkjer, Skjækerhatten, 1139 meter over havet, som ligger i enden av den lange østgående dalen Ogndalen. Mot nord ligger det flere innsjøer: Reinsvatnet, Fossemvatnet og Snåsavatnet. I vest ligger Beitstadfjorden. Fjellene på Fosenhalvøya, spesielt Follaheia, er godt synlig fra Steinkjer.

Norges geografiske midtpunkt ligger i Ogndal, rundt fire mil øst for Steinkjer sentrum.

Elver, fjorder, fjell og vann

• Fossemvatnet
• Gilten
• Mokkavatnet
• Reinsvatnet
• Skjækervatnet
• Lustadvatnet
• Snåsavatnet
• Leksdalsvatnet
• Steinkjerelva
• Figga
• Byaelva
• Ogna

Klima

Se også: Værrekorder for Steinkjer

Steinkjer har til tross for sin nordlige beliggenhet, et stabilt klima som tillater jordbruk. Avstanden til kysten gjør at Steinkjer har et typisk innlandsklima med varm sommer og kald vinter. Meteorologiske data antyder en vinter fra slutten av oktober til begynnelsen av april. Laveste temperatur registrert hittil er på –25,4 ºC 6. januar 2010 (Yr.no). Det kan også være varmt i Steinkjer sammenlignet med resten av landet. På grunn av den nordlige beliggenheten har Steinkjer mye sol om sommeren og er samtidig langt nok sør til å ha nådd opp på den nasjonale temperaturtoppen flere ganger. Høyeste offisielle registrerte temperatur hittil er på 32,9 ºC 16. juli 2018 (Yr.no). (Her kan det nevnes at ifølge modelldata er høyeste uoffisielle måling på 34,4 ºC 26. juli 2019.) Sommeren 2008 var det bare Saltdal i Nordland som hadde den varmeste middeltemperaturen for sommersesongen. Steinkjer var den byen i Norge med høyest gjennomsnittstemperatur, noe overraskende grunnet den nordlige beliggenheten. I tillegg påvirkes temperaturen av den lokale geografien og plasseringen av Steinkjer innerst i Trondheimsfjorden.

Klimatiske data presenteres nedenfor. Merk at maksimum og minimum snittemperatur er utarbeidet med faktiske data, men også modelldata fra flere perioder innenfor tidsrommet 1991-2020 der data mangler. Middeltemperatur er sammen med nedbør faktiske data. Normal årsnedbør på grunnlag av tallene for perioden 1991–2020 er 879.6 mm nedbør. Det er mest nedbør utover høst og tidlig vinter.

Klimadata for Steinkjer, Søndre Egge (6 moh.) Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Normal maks. temp. °C 0.5 0.8 4.2 8.9 13.5 17.7 20.6 19.6 14.8 8.4 3.4 1.3 9,48 Døgnmiddeltemp. °C −2.2 −2.3 0.1 4.3 8.8 12.5 15.2 14.5 10.5 5.0 1.0 -1.4 5,50 Normal min. temp. °C −5.3 −5.4 −3.4 0.3 4.2 8.2 10.6 10.1 6.7 1.9 -2.0 −4.5 1,78 Nedbør (mm) 90.8 72.1 74.2 48.9 48.4 59.9 70.8 76.3 82.6 85.4 76.9 93.3  Diagram Alle verdier gjelder for perioden 1991-2020.  • Kilde: Yr.no     91   1 -5     72   1 -5     74   4 -3     49   9 0     48   14 4     60   18 8     71   21 11     76   20 10     83   15 7     85   8 2     77   3 -2     93   1 -5

Samfunn

Steinkjer rådhus

Demografi

Tettstedet Steinkjer, avgrenset av Statistisk sentralbyrå.

Steinkjer er Trøndelags tredje mest folkerike kommune, etter at Stjørdal gikk forbi Steinkjer i antall innbyggere i kommunen 20. november 2008. Steinkjer er også fylkets tredje største tettsted med 12 929 innbyggere per 1. januar 2023.

Samferdsel

Steinkjer ligger langs E6 og Nordlandsbanen går gjennom Steinkjer, med Steinkjer stasjon sentralt i byen. Steinkjer er kjent for sine rundkjøringer på E6.

Utdanning

Steinkjer har to videregående skoler: Steinkjer og Mære. Steinkjer videregående skole ligger på Guldbergaunet en km øst for sentrum. Skolen mottok den nasjonale realfagprisen for 2004. Deres slagord er «mangfold og mening». Tidligere Egge videregående skole er sammenslått med Steinkjer videregående skole.

Mære landbruksskole ligger ved Mære kirke på Mære. Skolen tilbyr naturbruk og er sammen med Olav Duun videregående skole i Namsos den første skolen i landet som tilbyr faglinja «entrepenørskap og bedriftsutvikling» for elever med gode bedriftsideer, eller drømmer om å skape eller utvikle en bedrift.

Nord universitet har campus i Steinkjer med studietilbud innen husdyrfag, utmarksforvaltning, økonomi og mediefag.

Politikk

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Steinkjer.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	32,1	+6,0	3 835	+678	13		4
Senterpartiet	21,7	−23,2	2 589	−2 847	8	−14	2
Høyre	13,0	+6,1	1 549	+713	5*	+2	1
Industri- og Næringspartiet	7,7	+7,7	926	+926	3	+3	1
Rødt	6,7	−0,6	796	−81	3		1
Fremskrittspartiet	5,3	+1,2	632	+141	2		1
Sosialistisk Venstreparti	4,6	+0,6	549	+63	2		1
Pensjonistpartiet	4,2	+4,2	501	+501	2	+2
Venstre	3,2	+1,1	380	+126	1
Miljøpartiet De Grønne	1,1	−1,7	131	−211		−1
Norgesdemokratene	0,5	0	65	−5
Andre		−1,4		−165
Valgdeltakelse/Total	63,4 %		12 067		39		11
Ordfører: Gunnar Thorsen (Ap)				Varaordfører: Christine Agdestein (H)
Merknader: Kilde:

• Lisbeth Melhus var innvalgt for Høyre, men stilte som uavhengig representant ved konstituering.

Næringsliv

Circle K Sannan i 2009 da stasjonen var en Statoil-stasjon.

Foto: Alasdair McLellan

Næringslivet er preget av foredling av skogbruks- og jordbruksprodukter. Et eksempel på en stor bedrift i Steinkjer er InnTre AS. Trelastbedriften er en stor arbeidsplass i Steinkjer, og bedriften beslaglegger også store deler av arealet i Steinkjer. InnTre AS er derfor en meget synlig bedrift i bybildet. Mange andre bedrifter i Steinkjer er også innenfor trevareindustrien, Skanska Norge AS Husfabrikken produserer blant annet moduler i tre som benyttes i bygging av nye boliger. I Steinkjer er det tilgang til jernbane og til havgående trafikk gjennom Trondheimsfjorden og havna i Steinkjer. I byen finner man også bedriften Steinkjer Kornsilo, som tar imot korn fra landbruket. På grunn av stor landbruksaktivitet i nærområdene, er det også kjøttproduksjon og kjøttforedling i Steinkjer, for eksempel Nortura Steinkjer.

Høsten 2019 flyttet 38 bedrifter og virksomheter inn på nybygde Innocamp i sentrum av Steinkjer. Bygget til 500 millioner kroner huser også Nord universitet.

I dag er det særlig foredling av råvarer, handel, utdanning samt bygg og anlegg som utgjør betydelige sektorer i næringslivet i Steinkjer. Innenfor sektorene transport og maskinentreprise har det også oppstått flere bedrifter. Tilgang til både E6, jernbane og havn gir Steinkjer, i egenskap av innlandsby, en rolle som kommunikasjonssentrum og logistisk midtpunkt for store deler av Nord-Trøndelag. Byen er administrasjonsby for Statsforvalteren i Trøndelag, en rolle som gir Steinkjer mange arbeidsplasser innenfor offentlig sektor.

Kultur

Ord og våpen

Steinkjers tidligere kommunevåpen (1957–2020). Det nåværende kommunevåpenet er Verrans gamle.

Kommunevåpenet er Verrans tidligere kommunevåpen. Det er i blått en sølv båt med råseil og toppseil.

Det tidligere kommunevåpenet (1957–2020) var på blå bunn en sølvstjerne med seks odder. Dette var det samme motivet som skjoldet til Olav den hellige og er tegnet av Hallvard Trætteberg. Det ble tatt i bruk i 1957 og fornyet i 1964. Motivet ble i utgangspunktet valgt fordi byen er møtested for seks veier. Etter kommunesammenslåingen i 1964 fikk motivet ny betydning i og med at kommunen da ble slått sammen med seks omkringliggende tidligere kommuner.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Steinkjer torg.

Severdigheter

Verdens største hagestol på Oftenåsen.

• Norges geografiske midtpunkt
• Mære kirke er en middelaldersteinkirke bygget mellom 1150 og 1200 i bygda Mære
• Bølareinen ved Snåsavatnet – naturalistisk veideristning av rein
• Bardalfeltet i Sør-Beitstad – helleristninger
• Skeifeltet sør for Steinkjer – gravfelt med 113 gravhauger
• Egge museum
• Adirondack-stolen på Oftenåsen – 4,75 meter høy og veier 2,5 tonn. Montert 24. juli 2013
• Gjenreisningsbyer – Steinkjer er en av flere norske gjenreisingsbyer som ble helt eller delvis ødelagt under andre verdenskrig
• Egge gård. Høyt oppe ved Eggevammen ligger Eggetunet som var sete for noen av vikingtidas store høvdinger.

Kjente steinkjerbygger

Kjente personer med tilknytning til Steinkjer:

• Fredrikke Marie Qvam (1843–1938), grunnlegger av Norske Kvinners Sanitetsforening
• Ola Five (1846–1930), skyttervesenets far
• Otto Sverdrup (1854–1930), polfarer
• Kristofer Uppdal (1878–1961), forfatter
• Ivar Asbjørn Følling (1888–1973), lege, oppdaget Føllings sykdom
• Arne Paasche Aasen (1901–1978), forfatter og lyriker
• Hilmar Alexandersen (1903–1993), felespiller og komponist
• Jakob Weidemann (1923-2001), billedkunstner
• Torgeir Brandtzæg (1941–), skihopper
• Walter Qvam (1953–), næringslivsleder
• Olaug Svarva (1957–), næringslivsleder
• Mona Juul (1959–), ambassadør
• Terje Langli (1965–), langrennsløper
• Hans Magnus «Snah» Ryan (1969–), spellemannsvinnende gitarist
• Øyvind Brandtzæg (1971–), skuespiller, musiker og sanger
• Bjørn Arild Gram (1972–), politiker, statsråd i perioden 2021–d.d.
• Jens Kvernmo (1985–), friluftsmann og programleder
• Ida Jenshus (1987–), spellemannsvinnende låtskriver og musiker
• Victor Sotberg (1991–), underholder og programleder

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Steinkjer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Steinkjer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Steinkjer turistkontor
• (no) Steinkjerleksikonet
• (no) «Steinkjer» i Store norske leksikon
• (no) Historisk turtips i Steinkjer