Teater på Island

Det er gamle fortellertradisjoner på Island, mens den egentlige teaterhistorien går tilbake til katedralskolestudentenes teaterfremføringer på Skálholt siden begynnelsen av 1700-tallet. Her fremførte man også Herranótt, som var et årlig ritual som ble inspirasjonskilden til en egen islandsk dramatikk.

Den første dramatikeren var Sigurður Pétursson, som skrev satiriske komedier på 1700-tallet. Denne teatervirksomheten var forbudt av de danske myndighetene fra 1799 til 1820, da tradisjonen med teateroppføringer ved katedralskolen ble tatt opp igjen. Den flyttet til Reykjavík, og byen ble hovedsentrum i islandsk teater.

Bortsett fra skoleteater var det en rik amatørteatervirksomhet som utviklet seg og dannet grunnlaget for Rekjavíks teaterselskap fra 1897. Dette halvprofesjonelle selskapet fikk et fast tilholdssted med en intimscene, og her fant det sted forestillinger på begynnelsen av 1900-tallet som dannet grunnlaget for et helprofesjonelt islandsk teater. Man fremførte islandsk nyskrevet dramatikk, som Indridi Einarssons realistiske drama Skipet synker i sesongen 1904–1905, og senere gjorde dramatikere som Jóhann Sigurjónsson, Einar H. Kvaran og den nordisk spilte Guðmundur Kamban seg gjeldende. I tillegg spilte man et internasjonalt repertoar. Skuespillere og regissører med bakgrunn fra København markerte seg i 1920- og 1930-årene, blant annet Anna Borg Reumert, Lárus Pálsson og Indridi Waage.

Nyere teater ble på Island innledet med åpningen av Islands nasjonalteater (Þjóðleikhúsid) i 1950 med fire scener: En stor scene, en Black Box, en verkstedsscene og liten scene, Kúlan.

Dette kom til å true eksistensen til Reykjavíks teaterselskap, fordi mange gikk over til det nye hovedteateret. Da det nye nasjonalteateret i Reykjavík åpnet, var det blant annet med en dramatisering av Halldór Laxness' Islands klokker på repertoaret. En teaterskole ble også etablert, og ledende regissører i denne perioden var Indridi Waage, Lárus Pálsson og Haraldur Björnsson.

1960-årene representerte en ny oppblomstring i islandsk dramatikk, blant annet med Jökull Jakobsson og hans impresjonistiske stykker, den absurde satirikeren Oddur Björnsson og folkekomedie-forfatteren Jónas Árnasson. Reykjavíks teaterselskap fikk status som helprofesjonelt i 1963 under kunstnerisk ledelse av Sveínn Einarsson. Fra 1972 til 1980 ble det ledet av Vigdís Finnbogadóttir. Fra 1989 har det holdt til i Reykjavíks nye stadsteaterbygning. Der har det også vokst frem noen frie grupper, som Gríma-teateret. En av de viktigste teatergruppene har vært Frú Emilía, som har vært ledet av regissøren Gudjón Pedersen og dramaturgen Haflidi Arngrímsson. De spilte i 1995 en klart postmodernistisk inspirert Macbeth.

I 1973 fikk amatørteateret i Akureyri status som profesjonelt, og i Reykjavík ble det etablert et folketeater for turnévirksomhet i 1975.

Regissøren Svein Einarsson (f. 1934), som ledet Reykjaviks teaterselskap i 1963–1972 var teatersjef på nasjonalteatret i 1972–1983. Han var sin tids ledende islandske teaterregissør. Han gjorde flere enn 70 oppsetninger på Island og i Norden forøvirg og gjorde flere bearbeidelser og oversettelser, blant annet av Ibsens Et dukkehjem. Han bearbeidet Halldór Laxness' roman Kristnihald undir Jökli, som han satte opp under tittelen Kristenrøkt på Trøndelag Teater i 1974. I Olavshallen i Trondheim satt han opp flere operaproduksjoner, blant annet Giacomo Puccinis Tosca i 1990 og Mozarts Figaros bryllup i 1992.

Paulína Jónsdottír (f. 1968) ble utdannet som regissør i USA. Med The Burning Coal Theatre Company i Nord-Karolina satte hun i 2017 opp en bearbeidelse av Babettes gjestebud etter Karen Blixens novelle. I 2019 grunnla Paulina Jonsdottir Reykjavik International Theatre Company (RTC) og satte opp den islandske dramatikeren Svanlaug Jóhannsdóttirs Í hennar sporum (I hennes spor). Her er det også en scene for stand up.

Gísli Örn Gardarsson (f. 1973) vokste delvis opp i Norge, og han har stått for flere oppsettinger ved Nationaltheatret i Oslo, samtidig som han har vært en aktiv regissør på Island, hvor han har arbeidet med frigruppen Vesturport i Reykjavik. På Nationaltheatret fikk han mye oppmerksomhet for sin oppsetning basert på Franz Kafkas novelle Forvandlingen i 2011. Her spilte han selv hovedrollen som insekt hengende ned fra taket. Gardarsson har også satt opp flere forestillinger i USA.

Den frie gruppen og kompaniet Vesturport ble startet i 2001 og mottok i 2011 den europeiske teaterprisen Theatrical Realities for sitt fornyende arbeide og orginalitet. Gruppen har turnert i en rekke land.

• Kunst på Island
• Islands litteratur
• Musikk på Island
• teater