(Translated by https://www.hiragana.jp/)
banan – Store norske leksikon
Banan
Klase med bananer.
Banan
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Banan

Bananplante med bananklase og blomster.

Av /KF-arkiv ※.

Global produksjon av banan, 1961-2021

1961 21438128
1962 21864207
1963 22963710
1964 24588789
1965 26535544
1966 26878922
1967 27566886
1968 28771720
1969 30273458
1970 31489708
1971 32561881
1972 32847039
1973 31100852
1974 31864381
1975 31406727
1976 32514215
1977 34194445
1978 34608605
1979 35528361
1980 37035880
1981 37546046
1982 38164644
1983 36887049
1984 39320277
1985 40096702
1986 42828547
1987 44431584
1988 44845597
1989 44815981
1990 49936660
1991 50620730.52
1992 55051636.78
1993 55791616.49
1994 57472913.41
1995 58162321.9
1996 57436649.75
1997 62172186.12
1998 64313067.97
1999 69345256.61
2000 66598270.25
2001 69439563.31
2002 72295467.48
2003 74323917.07
2004 78782671.01
2005 83034865.86
2006 88017418.24
2007 93559587.58
2008 97869520.56
2009 102484049.72
2010 108976974.15
2011 109503176.51
2012 109771226.49
2013 113038119.64
2014 112407227.76
2015 115000649.08
2016 112167789.84
2017 113226251.47
2018 116775502.3
2019 117677764.78
2020 121397847.51
2021 124978578.48
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av kokebanan, 1961-2021

1961 12721798
1962 13844092
1963 13878026
1964 14904103
1965 13678801
1966 14751755
1967 16186142
1968 16941738
1969 17530773
1970 20029013
1971 20021038
1972 20146095
1973 20967981
1974 22074254
1975 23282175
1976 22782448
1977 23402334
1978 24411534
1979 22343711
1980 22313819
1981 22364285
1982 22444388
1983 22766254
1984 22527125
1985 23693780
1986 23655907
1987 23993466
1988 24453488
1989 26238825
1990 22993745
1991 24153370.06
1992 24325096.65
1993 25252938.45
1994 26113698.2
1995 26247107.54
1996 27072126.05
1997 27251057.97
1998 27224670.13
1999 26709034.48
2000 27990746.64
2001 29434003.29
2002 29509409.13
2003 29807844.51
2004 30090378.88
2005 30675230.12
2006 31311429.98
2007 32364756.21
2008 27331057.21
2009 27679897.76
2010 28210916.63
2011 28827036.79
2012 29905415.37
2013 31274245.76
2014 38602114.14
2015 39506039.45
2016 38625495.09
2017 38243772.38
2018 38352612.27
2019 44534878.91
2020 45385816.27
2021 45321642.98
Kilde: FAOSTAT

Banan er frukten av den dyrkede bananplanten, Musa x paradisiaca og andre arter i bananslekten. Banan er en av verdens mest produserte spisefrukter i vekt. Det fins over tusen banansorter. Disse kan vi dele inn i to hovedtyper: spisebanan og kokebanan.

Faktaboks

Uttale
banˈan
Etymologi
av wolof ‘banaana’
Også kjent som
pisang
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
125 millioner tonn (2021)

Banan brukes av og til også som navn på selve bananslekten, altså planteslekten Musa i bananfamilien.

Historikk

Arten stammer fra tropisk Asia. Den har vært dyrket helt fra forhistorisk tid, og allerede i sanskrit finnes det navn på flere former av den. Fra India ble bananen spredt til øyene i store deler av Stillehavet. Den kom til Madagaskar og tropisk Afrika for over tusen år siden og til Karibia, Sør-Amerika og Mellom-Amerika trolig først etter Columbus.

Formering

Frukt av vill bananart
Frukten av vill banan er et bær med store frø
Av .
Lisens: Gnu FDL

Frukten er botanisk sett et bær. Hos ville arter inneholder bæret en mengde ganske store frø. Dyrkede bananer er normalt partenokarpe, det vil si at frukten er uten frø og er kommet til uten at blomsten er blitt pollinert. Dyrkede bananer formeres fra rotskudd eller ved vevskultur.

Kultivarer av banan

Det er over tusen kultivarer (sorter) av banan. Avhengig av hvordan frukten brukes, er det to hovedtyper: spisebanan og kokebanan (også kalt melbanan).

Spisebanan har normalt grønt skall som blir gult ved modning, og søtt fruktkjøtt. Den spises vanligvis rå, men kan også varmebehandles; grilles eller stekes.

Kokebanan kan ikke spises rå, men må varmebehandles; kokes, grilles, bakes, eller frityrstekes. Den har grønngult skall som sitter godt festet til det faste fruktkjøttet.

Kultivarer

Kultivarene av banan har normalt flere enn to kromosomsett (de er polyploide). De fleste kultivarene stammer fra artene Musa acuminata og Musa balbisiana, enten fra én av dem eller fra krysninger mellom dem. En fellesbetegnelse på krysningene er Musa x paradisiaca. Før en forstod at de var krysninger, fikk flere av dem artsnavn som Musa paradisiaca, Musa sapientum og Musa cavendishii. Denne navngivningen av dyrkede bananer er nå forlatt. I stedet deler en kultivarene inn i grupper etter antall kromosomsett fra foreldreartene og angir dette med bokstavene A (M. acuminata) og B (M. balbisiana). Vanligst er triploide kultivarer (med tre kromosomsett), men diploide (to kromosomsett) og tetraploide (fire kromosomsett) forekommer også.

Eksempler på kultivargrupper

AAA-gruppen (med tre kromosomsett fra M. acuminata): Til denne gruppen hører kultivarene som er vanligst i europeiske og nordamerikanske butikker, ‘Grand Naine’ og ‘Dwarf Cavendish’. Den småvokste ‘Dwarf Cavendish’ klarer seg godt i vind og dyrkes blant annet på Kanariøyene. Den kalles gjerne dvergbanan eller kanaribanan. Den har feilaktig vært referert til som en egen art, Musa cavendishii. Til gruppen hører også ‘Red Dacca’, som er rød og har tykt skall, og ‘Gros Michel’, som dominerte det europeiske og nordamerikanske markedet frem til 1960-tallet, da soppsykdommen panamasyke slo ut avlingene.

AAB-gruppen (med to kromosomsett fra M. acuminata og ett fra M. balbisiana). Til denne gruppen hører kultivaren ‘African Rhino Horn’ (trolig verdens største banan) og mange kultivarer av kokebananer. Også ‘Silk’, som er en av de vanligste dyrkede kultivarene i Sørøst-Asia, hører til denne gruppen.

Tekstilbanan, også kalt fiberbanan, Musa textilis, fra Filippinene har uspiselige frukter, men leverer manilahamp.

Næringsinnhold

Banan, og særlig kokebanan, er en viktig næringskilde i tropene. Banan inneholder vitaminene A og C. Spisebanan og kokebanan gir relativt mye energi, henholdsvis 380 og 552 kilojoule per 100 gram, først og fremst fra karbohydrater. De inneholder også noe kostfiber. Innholdet av kalium er høyt, henholdsvis 395 og 500 milligram per 100 gram. Banan er også rik på betakaroten, 198 mikrogram per 100 gram.

Produksjon, miljø og arbeidsforhold

Bananplantasje, sprøyting med plantevernmiddel
Sprøyting med plantevernmiddel over bananplantasje med ubeskyttede arbeidere, Den dominikanske republikk.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Bonde på Dominica
Dyrking og eksport av bananer er en viktig del av Dominicas økonomi.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0
Tre single bananer og to bananklaser
Single bananer er bananer som er «enslige», altså ikke del av en bananklase. I dagligvarebutikker ser en at single bananer blir liggende lenger enn bananklaser og lettere ender opp som matsvinn. Med begrepet single bananer prøver en å bevisstgjøre forbrukere slik at butikker kan unngå dette svinnet. Av bananene på bildet er de tre til venstre single bananer.
Tre single bananer og to bananklaser
Lisens: CC BY SA 3.0

Bananer dyrkes i enorme plantasjer. Plantene, som enten er rotskudd eller fra vevskultur, settes med en tetthet på 1500 til 2000 planter per hektar. Innhøsting skjer etter 9–14 måneder, og planten har da typisk en klase på 20–40 kilo. Etter innhøsting skjæres planten ned og fjernes for å hindre spredning av plantesykdommer.

Plantesykdommer er et stort problem i bananproduksjon. Viktige grunner til dette er at bananplantasjene består av én klon (kultivar) slik at alle plantene er like utsatte når en sykdom utvikler resistens. Videre benyttes vekselbruk i liten grad slik at sykdommer over tid kan bygge seg opp i et område. Sykdomsfritt plantemateriale fra vevskultur, resistente kultivarer og vekselbruk er mulige tiltak mot plantesykdommer, men bruken av pesticider i bananproduksjon er enorm og utgjør et svært stort problem både for plantasjearbeidere og miljø. Hyppig forekomst av blant annet hjerneskader og fosterskader er veldokumentert i områder med bananplantasjer. Mange studier har også dokumentert hvordan pesticider fra bananplantasjer ødelegger dyrelivet i vassdrag. Plastposer brukes for å beskytte bananplantenes fruktstander under utvikling. Spredningen av plast fra bananplantasjer utgjør et alvorlig problem for dyrelivet i elver og i havet.

Bananer blir høstet før de er modne, og transporten skjer vanligvis i kjølerom. De plasseres i bananmodnerier hvor det tilsettes etylen som fremskynder og synkroniserer modningsprosessen.

Største produsentland – 2019

Land 1000 tonn
India 30 460
Kina 11 998
Indonesia 7281
Brasil 6813
Ecuador 6583
Filippinene 6050
Guatemala 4342
Angola 4037
Tanzania 3407
Colombia 2914

Kilde: FAO

Viktigste importland til Norge – 2019

Land Tonn
Costa Rica 44 710
Ecuador 31 709
Den dominikanske republikk 2910
Colombia 2387
Panama 500
Mexico 143
Guatemala 121
Nicaragua 54
Peru 35
Thailand 21

Kilde: SSB

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

GBIF-ID
2760990

Kommentarer (2)

skrev Finn Bjørnå

I bildeteksten (nederste bilde) omtales bananplanten som 'Banantre'. Siden bananplanten botanisk sett er et gras - er det nok best å omtale det som 'bananplante'. Bananplanten har ingen strukturer som vi forbinder med trær (lignifisering etc.); ei heller med palmer. I folkelig omtale snakkes det ofte om bananpalmer - men palmefamilien omfatter ikke på noen måte graset banan.

Så over til det som forvirrer redaktør Jostein: Hva er det botaniske (latinske) navnet på banan? Linne brukte Musa sapientum for banan og M.paradisica for kokebanan (plantain på engelsk). Dette viser seg å være litt for enkelt når en ser på genomet for de bananene han beskrev og ga navn. Opphavet til dyrka bananer er Musa acuminata. Men dyrka bananer er som regel triploide (tre kromosomsett) - så de er ikke helt som opphavet sitt (som er diploid og setter frø). En regner med at underarter av M. acuminata (diploide) krysset seg med hverandre - resultatet var sterilitet, partenokarpi (fruktsetting uten befruktning) og triploiditet. Dette fant folk ut smakte godt - begynte å velge ut og formerer vegetativt - og vips - vi har banan (litt rufsete i arvestoffet i forhold til opphavet, men smaker godt). Kokebanan (plantain) er også triploid - men har noen gener fra en annen art: M. balbisiana. Hva skal vi så kalle arten(e) banan (som i våre dyrkede bananer)? De har jo litt ulik genetikk, som er blitt påvirket av menneskelig seleksjon. En måte å 'slippe unna' på er å kalle spisebanan bare for Musa sp.(bruke slektsnavnet Musa) og unngå å bruke artsepitet (acuminata/paradisca etc). I tillegg kan en benytte navnet på den dyrkede sorten (en antar det er 100-300 sorter der ute). Viktige sorter heter f.eks. Gros Michel, Cavendish, Ladyfinger, Pisang Raja, Ducas. Cavendish er forresten en hel liten gruppe med sorter med et sortsnavn til.... Mesteparten av verdenshandelen er med Cavendish typer. Kokebanan er mer en grønnsak, har stor variasjon og brukes lokalt i selvforsyning.

svarte Finn Ervik

Takk for nyttige kommentarer til bananartikkelen. Jeg overtok ansvaret for denne gruppen i vinter og har ikke prioritert den ennå, men jeg ser at behovet for justering er stort.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg