(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Zhuang (språk) – Wikipedia Hopp til innhold

Zhuang (språk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zhuang
Vahcuengh
Brukt iKina[1]
Antall brukere14 000 000[2][3]
Lingvistisk
klassifikasjon
Tai-kadai-språk
Kam-tai-språk
Be-tai-språk
Tai-sek-språk
Tai-språk
Nordlig
Zhuang
Skriftsystemdet latinske alfabetet, sawndip
Offisiell status
Offisielt iFolkerepublikken Kinas flagg Guangxi og Lianshan Zhuang og Yao (Kina)
Språkkoder
ISO 639-1za
ISO 639-2zha
ISO 639-3zha – zhuang
ccxnordzhuang
ccysørzhuang
Glottolognort3180

Wikipedia på zhuang
Zhuang på Wiktionary

Zhuang er et tai-kadai-språk som tales i regionene Guangxi og Lianshan i Folkerepublikken Kina av til sammen rundt 14 000 000 mennesker. Zhuang, som er et tai-språk, og dermed i slekt med språk som thai og laotisk, er offisielt språk i begge disse regionene. Standardisert zhuang er basert på dialekten som brukes i Wumeng fylke. Zhuang danner et dialektkontinuum med buyei.

Tonespråk

[rediger | rediger kilde]

Zhuang er et tonespråk med seks toner i åpne stavelser.

Nummer Kontur Beskrivelse
1 24 Stigende
2 31 Lavt synkende
3 55 Høyt nivå
4 42 Synkende
5 35 Høyt stigende
6 33 Midtnivå

Språket har to toner (høy og lav) i lukkede stavelser.

Skriftsystemer

[rediger | rediger kilde]

I over tusen år ble zhuang skrevet med logogrammer kalt sawndip, som ble lånt fra kinesisk skrift. I 1957 ble en versjon av det latinske alfabetet med noen spesialbokstaver tatt i bruk for det nye, standardiserte zhuang. En rettskrivingsreform i 1986 erstattet spesialbokstavene med «vanlige bokstaver», slik at det kunne skrives med ASCII-tegnsettet, for å gjøre det lettere å trykke tekster på zhuang, og å bruke språket på datamaskiner.[4]

Tabellene under sammenligner stavinga før og etter reformen i 1986.

Konsonanter
1957 1986 1957 1986 1957 1986 1957 1986 1957 1986
B b B b Ƃ ƃ Mb mb M m M m F f F f V V
D d D d Ƌ ƌ Nd nd N n N n S s S s L l L l
G g G g Gv gv Gv gv Ŋ ŋ Ng ng H h H h R r R r
C c C c Y y Y y Nv ny Ny ny Ŋv ŋv Ngv ngv
By by By by Gy gy Gy gy My my My my
Vokaler
1957 1986 1957 1986 1957 1986
A a A a E e E e Ə ə AE ae
I i I i O o O o Ɯ ɯ W w
Toner
Tone 1957 1986
1 Markeres ikke
2 Ƨ ƨ Z z
3 З з J j
4 Ч ч X x
5 Ƽ ƽ Q q
6 Ƅ ƅ H h

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «ScriptSource - China». Besøkt 19. august 2023. 
  2. ^ «Ethnologues tall for nordzhuang fra 1992». Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 18. mars 2007. 
  3. ^ «Ethnologues tall for sørzhuang fra 1990». Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 18. mars 2007. 
  4. ^ Minglang Zhou (2003). Multilingualism in China: the politics of writing reforms for minority languages 1949-2002. Berlin: Mouton de Gruyter. s. 251–258. ISBN 3-11-017896-6. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Wéi Qìngwěn 韦庆稳(现璠てき学生がくせい), Tán Guóshēng 覃国せい: Zhuàngyǔ jiǎnzhì たけし语简こころざし (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族みんぞく出版しゅっぱんしゃ 1980).
  • Huang Xianfan 现璠:Zhuang hele historie たけしぞく通史つうし(Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族みんぞく出版しゅっぱんしゃ 1988,ISBN 7-5363-0422-6/K-13.)
  • Tán Xiǎoháng 覃晓こう: Xiàndài Zhuàngyǔ 现代たけし语 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè 民族みんぞく出版しゅっぱんしゃ 1995).
  • Tán Guóshēng 覃国せい: Zhuàngyǔ fāngyán gàilùn たけし方言ほうげんがい论 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族みんぞく出版しゅっぱんしゃ 1996).
  • Liáng Tíngwàng はりにわもち (ed.): Gǔ Zhuàngzì wénxiàn xuǎnzhù たけし文献ぶんけん选注 (Tiānjīn gǔjí chūbǎnshè 天津てんしんせき出版しゅっぱんしゃ 1992).
  • Zhāng Yuánshēng 张元せい: Zhuàngzú rénmín de wénhuà yíchǎn – fāngkuài Zhuàngzì たけしぞく人民じんみんてき文化ぶんか遗产——かた块壮. In: Zhōngguó mínzú gǔ wénzì yánjiū 中国ちゅうごく民族みんぞく文字もじ研究けんきゅう (Beijing, Zhōngguó shèhuì kēxué chūbǎnshè 中国ちゅうごく社会しゃかい科学かがく出版しゅっぱんしゃ 1984).
  • Lín Fāng りんかた: Tán lìyòng gǔ Zhuàngzì yánjiū Guǎngxī Yuèyǔ fāngyán利用りようたけし研究けんきゅう广西粤语方言ほうげん. In: Mínzú yǔwén 民族みんぞく语文 2004.3:16–26.
  • Gǔ Zhuàngzì zìdiǎn たけし字典じてん (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族みんぞく出版しゅっぱんしゃ 1989). Ordbok med gamle zhuang-tegn; inneholder 4 900 tegn og mer enn 10 000 varianter.
  • Zhuàng-Hàn cíhuì たけし汉词汇 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè广西民族みんぞく出版しゅっぱんしゃ 1984).