Zhuang (språk)
Zhuang | |||
---|---|---|---|
Vahcuengh | |||
Brukt i | Kina[1] | ||
Antall brukere | 14 000 000[2][3] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Tai-kadai-språk Kam-tai-språk Be-tai-språk Tai-sek-språk Tai-språk Nordlig Zhuang | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet, sawndip | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Guangxi og Lianshan Zhuang og Yao (Kina) | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | za | ||
ISO 639-2 | zha | ||
ISO 639-3 | zha – zhuangccx – nordzhuangccy – sørzhuang | ||
Glottolog | nort3180 | ||
Wikipedia på zhuang Zhuang på Wiktionary |
Zhuang er et tai-kadai-språk som tales i regionene Guangxi og Lianshan i Folkerepublikken Kina av til sammen rundt 14 000 000 mennesker. Zhuang, som er et tai-språk, og dermed i slekt med språk som thai og laotisk, er offisielt språk i begge disse regionene. Standardisert zhuang er basert på dialekten som brukes i Wumeng fylke. Zhuang danner et dialektkontinuum med buyei.
Tonespråk
[rediger | rediger kilde]Zhuang er et tonespråk med seks toner i åpne stavelser.
Nummer | Kontur | Beskrivelse |
---|---|---|
1 | 24 | Stigende |
2 | 31 | Lavt synkende |
3 | 55 | Høyt nivå |
4 | 42 | Synkende |
5 | 35 | Høyt stigende |
6 | 33 | Midtnivå |
Språket har to toner (høy og lav) i lukkede stavelser.
Skriftsystemer
[rediger | rediger kilde]I over tusen år ble zhuang skrevet med logogrammer kalt sawndip, som ble lånt fra kinesisk skrift. I 1957 ble en versjon av det latinske alfabetet med noen spesialbokstaver tatt i bruk for det nye, standardiserte zhuang. En rettskrivingsreform i 1986 erstattet spesialbokstavene med «vanlige bokstaver», slik at det kunne skrives med ASCII-tegnsettet, for å gjøre det lettere å trykke tekster på zhuang, og å bruke språket på datamaskiner.[4]
Tabellene under sammenligner stavinga før og etter reformen i 1986.
|
|
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - China». Besøkt 19. august 2023.
- ^ «Ethnologues tall for nordzhuang fra 1992». Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 18. mars 2007.
- ^ «Ethnologues tall for sørzhuang fra 1990». Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 18. mars 2007.
- ^ Minglang Zhou (2003). Multilingualism in China: the politics of writing reforms for minority languages 1949-2002. Berlin: Mouton de Gruyter. s. 251–258. ISBN 3-11-017896-6.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wéi Qìngwěn 韦庆稳(
黄 现璠的 学生 ), Tán Guóshēng 覃国生 : Zhuàngyǔ jiǎnzhì壮 语简志 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè民族 出版 社 1980). - Huang Xianfan
黄 现璠:Zhuang hele historie壮 族 通史 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族 出版 社 1988,ISBN 7-5363-0422-6/K-13.) - Tán Xiǎoháng 覃晓
航 : Xiàndài Zhuàngyǔ 现代壮 语 (Beijing, Mínzú chūbǎnshè民族 出版 社 1995). - Tán Guóshēng 覃国
生 : Zhuàngyǔ fāngyán gàilùn壮 语方言 概 论 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族 出版 社 1996). - Liáng Tíngwàng
梁 庭 望 (ed.): Gǔ Zhuàngzì wénxiàn xuǎnzhù古 壮 字 文献 选注 (Tiānjīn gǔjí chūbǎnshè天津 古 籍 出版 社 1992). - Zhāng Yuánshēng 张元
生 : Zhuàngzú rénmín de wénhuà yíchǎn – fāngkuài Zhuàngzì壮 族 人民 的 文化 遗产——方 块壮字 . In: Zhōngguó mínzú gǔ wénzì yánjiū中国 民族 古 文字 研究 (Beijing, Zhōngguó shèhuì kēxué chūbǎnshè中国 社会 科学 出版 社 1984). - Lín Fāng
林 方 : Tán lìyòng gǔ Zhuàngzì yánjiū Guǎngxī Yuèyǔ fāngyán 谈利用 古 壮 字 研究 广西粤语方言 . In: Mínzú yǔwén民族 语文 2004.3:16–26. - Gǔ Zhuàngzì zìdiǎn
古 壮 字 字典 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè 广西民族 出版 社 1989). Ordbok med gamle zhuang-tegn; inneholder 4 900 tegn og mer enn 10 000 varianter. - Zhuàng-Hàn cíhuì
壮 汉词汇 (Nanning, Guǎngxī mínzú chūbǎnshè广西民族 出版 社 1984).