Organiske løsemidler er karbonholdige kjemiske forbindelser som kan brukes til å løse opp andre kjemiske forbindelser.
Organiske løsemidler finnes i en rekke vanlige produkter som maling, lakk og lim. Mange organiske løsningsmidler fordamper lett og kan gi høy luftkonsentrasjon ved bruk innendørs. Inhalasjon av organiske løsemidler kan gi helseskade. Søl og utslipp av organiske løsemidler i naturen kan gi skader i miljøet.
Løsemidler brukes til å løse opp stoffer, gjerne med formål å gjøre molekylene mer mobile slik at de kan delta i kjemiske reaksjoner eller lettere behandles for videre bruk. For eksempel kan vann brukes til å løse opp natriumklorid, som fører til at saltionene lettere beveger seg rundt og kommer i kontakt med andre stoffer i vannet. Vann klassifiseres som et uorganisk løsemiddel siden vann ikke inneholder grunnstoffet karbon. Løsemidler som inneholder grunnstoffet karbon, klassifiseres gjerne som organiske (med noen få unntak, som for eksempel karbondioksid). For eksempel brukes aceton til å løse opp og fjerne neglelakk eller lim, og klassifiseres som et organisk løsemiddel siden aceton inneholder karbon.
Organiske løsemidler er oftest væsker, men kan også forekomme som gasser eller faststoff. Mange organiske løsemiddel fordamper lett, og vil i gassform bidra til å løse opp andre gasser, væsker eller faststoff de kommer i kontakt med. Ved kontakt med et organisk løsemiddel i gassform kan molekylene på overflaten av et faststoff gradvis løsrives og blandes med gassen.
Man deler gjerne inn i polare og upolare organiske løsemidler. Polare organiske løsemidler har et stort dipolmoment og stor permittivitet og brukes gjerne til å løse opp andre polare stoffer. For eksempel kan polare organiske løsemidler som eddiksyre, metanol og etanol brukes til å løse opp ulike typer salter som holdes sammen av ionebindinger. Disse tre løsemidlene kan avgi protoner, og kalles derfor polare protiske løsemidler. Dersom et polart løsemiddel ikke kan avgi protoner, kalles det et polart aprotisk løsemiddel. Eksempler på polare aprotiske løsemiddel er aceton, dimetylsulfoksid og diklormetan (metylenklorid). Diklormetan brukes for eksempel til å løse opp polyuretanlakk ved å virke på karbonylgruppen som står for kryssbindingene.
Upolare organiske løsemidler har svært små dipolmoment og permittivitet, og brukes til å løse opp andre lignende stoffer. For eksempel benyttes heksan som løsemiddel for ulike typer upolare oljer og voks. Heksaner og andre alkaner i væskeform benyttes gjerne som upolare organiske løsemidler. Andre upolare organiske løsemidler som tetrahydrofuran og dietyleter er eterforbindelser som inneholder oksygen.
Organiske løsemidler har en rekke anvendelser. De finnes i vanlige produkter som frostvæske, vindusspylervæske, maling, lakk og lim. Organiske løsemidler brukes også mye i industriell produksjon som blant annet rensemidler og til ekstraksjoner, og i ulike medisinske produkter.
Petroleumsdestillater som white spirit, xylen og toluen brukes gjerne som tynner eller løsemiddel for olje-og alkydmalinger eller som avfettingsmiddel for metaller og rensevæske for tøy.
Halogenerte hydrokarboner som diklorbenzen og kloroform brukes som upolare organiske løsemiddel for blant annet harpikser og oljer. Andre upolare oksygenerte organiske løsemiddel som tetrahydrofuran brukes til å løse opp ulike typer lim og polymerer som polyvinylklorid (PVC), polyuretan og polystyren.
I nyere tid har man i økende grad prøvd å erstatte organiske løsemidler med mindre giftige og miljøfarlige varianter. For eksempel er flere typer maling basert på vann som løsemiddel. Videre regnes ofte alkoholer og noen alkaner som mindre skadelige for miljøet enn halogenerte hydrokarboner som diklorbenzen og sykliske etere som tetrahydrofuran. I noen anvendelser har man i økende grad tatt i bruk naturlige oljer og løsemidler som for eksempel limonen.
Innånding er den vanligste måten å få i seg organiske løsemidler. Når man puster inn løsemidler fra luften, tas løsemidlene opp i kroppen, via lungene til blodbanen. Blodet frakter løsemidlene til kroppens organer der de kan blande seg i fettrike organer og cellestrukturer i kroppen. Hjernen er et slikt organ som kan ta opp og lagre løsemidler. Hvor giftige de enkelte løsemidlene er, avhenger blant annet av hvor lett blodet tar opp stoffet og i hvilke typer vev stoffet blir tatt opp og lagret.
Langvarig og gjentatt inhalasjon for høy konsentrasjon organiske løsemidler kan gi løsemiddelskade, som er skader i nervesystemet. Personer som jobber i et miljø med høy konsentrasjon av løsemidler i lufta, har for eksempel økt risiko for å utvikle slik skade. Skadene oppstår langsomt og over lang tid, ofte flere år, og slike skader kan være vanskelig å oppdage tidlig. Skadene kan for eksempel være nedsatt konsentrasjon og hukommelse, men kan også påvirke det perifere nervesystemet som muskelbevegelse. Det er i liten grad mulig å behandle løsemiddelskade, og skadene er ofte permanente. Tiltak for å redusere løsemiddelskade i arbeidslivet, er derfor viktig.
Innånding av enkelte organiske løsemidler er vist å ha kreftfremkallende effekt hos mennesker (for eksempel benzen), og mange organiske løsemidler har sannsynligvis kreftfremkallende effekt ved høy konsentrasjon over lang tid.
Eksponering for høye konsentrasjoner av løsemidler over lengre perioder i svangerskapet kan være skadelig for fosteret. Gravide bør derfor ha et arbeidsmiljø uten risiko for løsemiddelskade.
Akutt forgiftning etter innånding av organiske løsemidlers gir ørhet og sløvhet. Effekten inntrer raskt, og personen tilstede vil kjenne ubehag etter noen få minutter. Det kan være en fordel, for da vil personen selv ofte iverksette riktig behandling, som er å gå bort fra stedet og puste inn frisk luft. Det er også en fordel med hvile til alle symptomer har avtatt. Innånding av svært høye konsentrasjoner kan gi nedsatt bevissthet, kvelning og død. Ved nedsatt bevissthet bør personen raskt til sykehus. Innånding av høye konsentrasjoner løsemidler kan bli misbrukt som et rusmiddel, og kalles da sniffing.
Svelging av organiske løsemidler kan gi tilsvarende symptomer som etter innånding. I tillegg kan løsemidlene komme over i lungene etter svelging, og dette kan gi en kjemisk lungebetennelse. Petroleumsdestillater har spesielt høy risiko for å komme over i lungene og gi en kraftig betennelse. Hvis små barn skulle få i seg slike, for eksempel ved å drikke white spirit, kan det oppstå alvorlige forgiftninger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.