Dyreliv på Island

Fjellrev eller polarrev, på islandsk melrakki, er eneste opprinnelige landpattedyret. Rein ble innført fra Norge i 1771, og brunrotte, liten skogmus og husmus har fulgt menneskene. Mink unnsluppet fra pelsfarmer er en plage for fuglelivet.

Isbjørn kommer av og til med drivis til nordkysten. Havert og steinkobbe er vanlige, spesielt i sør, og alle nordatlantiske selarter påtreffes i islandske farvann. Bestanden av bardehvalervar stor frem til 1900-tallet.

Det er observert 250 fuglearter, men bare 75 hekker. Et titalls arter, blant annet jordugle, hettemåke og stær, har kolonisert Island etter 1920. Insektfaunaen er sparsom, og lite opprinnelig skog kan forklare den påfallende mangelen på spurvefugler – bare ni arter hekker. Island har mange vadefugler, og småspove og heilo er karakteristiske. Mývatn har Europas største andebestand, med blant annet islandsand, toppand, bergand, svartand og havelle. Mývatn er også harlekinandens eneste hekkeplass i Europa.

Det finnes store sjøfuglkolonier med havsule, havhest, alle europeiske alkefugler og krykkje. Geirfuglen ble utryddet i 1840-årene. Ærfugl, fjellrype, svartbak, rødnebbterne, steinskvett, heipiplerke og ravn er tallrike over hele Island. Nasjonalfuglen islandsjaktfalk hekker i fjelltraktene.

Havfaunaen er ikke særlig artsrik, men store mengder sild, torsk, hyse, flyndrer, hummer og reker finnes. Selvogsgrunn utenfor sørkysten er en viktig gyteplass, spesielt for torsk. I elvene tas mye laks, sjøørret og noe ål. Innsjøene har godt ørretfiske.

Krypdyr og amfibier mangler. Det er ingen «farlige» insekter blant de vel 1000 insektartene, men myggen kan enkelte steder være plagsom.

• Island