Grønvold Papirfabrikk

Familien Lyche kom tidlig inn i den norske papirbransjen. Harald Lyche (1827–1887) begynte som ung gutt i boktrykker og bokhandler Jacob Wulfsbergs (1809–1882) forretning i hjembyen Drammen. Etter å ha skaffet seg bransjekunnskap, startet Lyche sin egen bok- og papirhandel i 1851, og kjøpte Eker Papirmølle fem år senere.

For Harald Lyches del var det naturligvis en nær sammenheng mellom virksomheten han drev i bok- og papirhandelen i Drammen og det industrielle engasjementet hans. Mye av papiret fra fabrikkene ble omsatt gjennom forretningen i Drammen, dels etter å ha gjennomgått produksjonsprosesser i boktrykkeriet og bokbinderiet til Lyche. I 1887 ble firmaet overtatt av grunnleggerens sønn, Axel Ivar Lyche (1855-1914) og Anders Brecke (1844–1922) under navnet Harald Lyche & Co.

I deres ledertid kjøpte firmaet blant annet de to lokalavisene Buskeruds Blad og Drammens Tidende og etablerte en fabrikk for vesker og reiseeffekter. Omkring 1920 ble virksomheten omorganisert, først til aksjeselskap, deretter til kommandittselskap med Johannes Onsager Brecke (1877–1943), Broder Halfdan Lund (1869–1948) og Harald Lyche (1899–1966) som partnere. Nå vokste virksomheten raskt, både ved utvidelser av forretningslokalene og ved bygging av et nytt produksjonsanlegg som skulle romme firmaets offsettrykkeri og konvoluttfabrikk. Særlig konvoluttproduksjonen ble en suksess. Harald Lyche & Co. ble den ledende produsenten av konvolutter og brevpapir i Norge og dessuten en betydelig eksportør av slike varer. Etter at brukseier Gustav Adolf Svensen (1866–1931) døde, leide firmaet det nedlagte trelastbruket Grønvold Bruk som lager for papirvarene sine.

Seinhøstes 1938 brøt det ut brann i lagerlokalene i det gamle høvleriet, og i løpet av tre timer var bygningen og varelageret overtent. Brannmannskapene lyktes imidlertid i å redde et nybygg som var under oppførelse på Grønvold-tomta, og som skulle romme en papirfabrikk.

Det var en ny generasjon eiere i familieselskapet, Harald Lyche og Alf Gudleik Brecke (1880–1946), som i 1937 kjøpte et areal av Grønvold Bruks eiendom på Strømsgodset for å bygge papirfabrikk. Tanken var åpenbart å skaffe papir til Harald Lyche & Co.s papirvareproduksjon, men papirfabrikken ble etablert som et sjølstendig selskap under navnet Grønvold Papirfabrikk. Dette selskapet ble registrert den 11. april 1939 som et ansvarlig selskap som skulle arbeide med fabrikasjon og foredling av papirprodukter.

Det er rimelig å tro at det særlig var ingeniøren Alf Brecke som la fagkunnskap i dette prosjektet. Han var sønn av Anders Brecke i Harald Lyche & Co., og som ung mann hadde han tatt teknisk utdanning både i Norge og Tyskland. Etter å ha praktisert ved Drammenselvens Papirfabrikker reiste han til Canada, der han deltok i bygginga av flere cellulose- og papirfabrikker. Da Alf Brecke kom hjem til Norge, var han sentral ved etableringa av Brager Papirfabrikk i 1906–1907.

Etter noen år som leder for denne bedriften reiste han på nytt til Nord-Amerika, der han spesialiserte seg på planlegging og bygging av treforedlingsfabrikker. I 1922 kom han tilbake til Norge og en stilling som teknisk leder i familieselskapet Harald Lyche & Co. Den største oppgaven han fikk her, var antakelig planlegginga og bygginga av Grønvold Papirfabrikk i 1938–1939.

Grønvold Papirfabrikk skulle produsere finpapir av både sulfitt- og sulfatcellulose. Papirmaskinen ble innkjøpt fra firmaet Th. Bell & Co. i Sveits. Den hadde en arbeidsbredde på 170 centimeter, og ble satt i drift høsten 1939. Ulike supplerende «hjelpemaskiner» ble også dels kjøpt i Sveits, dels i Norge. Maskinene ble dels drevet med elektrisk energi, dels med damp. Fabrikkbygginga og monteringsarbeidet var kommet såpass langt at utstyret kunne prøvekjøres sommeren 1939. Det viste seg at det meste virket tilfredsstillende. Samspillet mellom de mange seksjonene i papirmaskinen gikk som det skulle, og alt var klart for regulær produksjon. Målet var å produsere 3 000 tonn papir i året med en arbeidsstyrke på ca. 50 personer.

Teknisk sett fikk altså Grønvold Papirfabrikk en lovende start, men markedsmessig møtte eierne snart problemer. Fabrikken hadde bare vært i virksomhet et drøyt halvår da Norge ble trukket inn i andre verdenskrig. Under slike omstendigheter ble bedriften henvist til å produsere bare for et norsk marked. Heldigvis var papirmaskinen på Grønvold fleksibel. Den kunne ikke bare produsere finpapir, men også emballasjepapir, innpakningspapir og posepapir.

I 1941 innledet Harald Lyche & Co. et samarbeid med Oslo-firmaet A/S C. Tybring- Gjedde, som hadde drevet en posefabrikk som på dette tidspunktet nettopp var herjet av brann. Sammen etablerte de to selskapene Forenede Posefabrikker A/S i lokaler som ble leid av Grønvold Papirfabrikk. Omkring 1950 ble det reist en ny bygning for denne virksomheten i samme område. Samarbeidet med posefabrikken gjorde det mulig å holde Grønvold Papirfabrikk i noenlunde kontinuerlig drift under hele andre verdenskrig.

Grønvold Papirfabrikk utviklet også en annen spesialitet i denne perioden. I 1940 fikk den nemlig en egen pregeavdeling med maskiner som kunne prege mønstre i papiret. Like etter krigen kunne fabrikken også tilby produkter fra en maskin som kunne forsyne pregemønsteret med tofarget trykk. Grønvold ble den største leverandøren av preget papir og preget tynn kartong på det norske markedet, og hadde også en viss eksport av slike produkter.

I perioden like etter andre verdenskrig var etterspørselen etter produktene fra Grønvold Papirfabrikk god. Bedriften leverte finpapir, papirkvalitetene Bank og Bond, samt preget papir og bokomslag i ulike mønstre og farger. Tidlig i 1950-åra lå årsproduksjonen på ca. 4 000 tonn, og fabrikken hadde 85 ansatte. Produksjonsvolumet holdt seg noenlunde stabilt i åra som fulgte, men i midten av 1960-åra hadde antall ansatte sunket til 70.

Om lag 40 prosent av produksjonen ved Grønvold Papirfabrikk var preget papir og kartong, noe som gjorde bedriften til den største produsenten av slike kvaliteter i Norge, antakelig også i Skandinavia. Omkring 1970 ble om lag halvparten av produksjonen fra Grønvold Papirfabrikk eksportert.

Etter at Alf Brecke og Harald Lyche var døde, ble Lyches enke sittende som eier av Grønvold Papirfabrikk. I en periode da mange treforedlingsbedrifter bukket under på grunn av vanskelige konjunkturer og nye krav om redusering av forurensende utslipp, var det ikke enkelt å være leder i denne industrien. Også ved Grønvold Papirfabrikk krympet de økonomiske marginene, sjøl om bedriftsledelsen presiserte at likviditeten fortsatt var god.

I 1971 tilkjennegav Lydia Lyche at hun kunne tenke seg å selge eller leie ut virksomheten ved papirfabrikken som «going concern». Ifølge lokalavisene meldte det seg en interessent som ville fortsette papirproduksjonen, men forhandlingene med vedkommende førte åpenbart ikke fram. Problemet var dels at finpapirmarkedet var labert, dels at papirmaskinen ved Grønvold-fabrikken var smal i forhold til de formatene markedet helst etterspurte. Derfor ble det til at anlegget ble solgt uten den industrielle virksomheten som hadde vært i fabrikken siden 1939.

Papirproduksjonen ved Grønvold Papirfabrikk ble stanset 21. mai 1972. Fabrikken hadde på dette tidspunktet 70 ansatte. 20 av dem var kvinner, og halvparten av staben hadde passert 50 år.

Firmaet Teknisk Isolering kjøpte papirfabrikkbygninga med ca. 25 mål tomt, mens Harald Lyche & Co. A/S ville fortsette å drive den tilstøtende konvoluttfabrikken med 120 ansatte. Salgssummen på 6,7 millioner kroner gikk inn i Lydia og Harald Lyches Fond, som gir støtte til sosiale og kulturelle institusjoner og virksomheter i Drammen. I 2005 kjøpte firmaet Harald Lyche & Co. tilbake lokalene og tomta etter den tidligere datterbedriften.