Laagendalsposten
Faktaboks
- Offisielt navn
- LAAGENDALSPOSTEN AS
- Organisasjonstype
- Aksjeselskap
- Forretningsadresse
- Kongsberg
- Daglig leder
- Jørn Steinmoen
- Styreleder
- Øyvind Hagen
Forside av første nummer av Laagendalsposten 27. juni 1903.
Opplagstall for Laagendalsposten, 1986-2023
| 1986 | 10200 |
|---|---|
| 1988 | 10511 |
| 1990 | 10589 |
| 1991 | 10558 |
| 1992 | 10439 |
| 1993 | 10410 |
| 1994 | 10451 |
| 1995 | 10550 |
| 1996 | 10683 |
| 1997 | 10760 |
| 1998 | 10935 |
| 1999 | 10955 |
| 2000 | 10926 |
| 2001 | 11016 |
| 2002 | 10997 |
| 2003 | 10823 |
| 2004 | 10589 |
| 2005 | 10528 |
| 2006 | 10453 |
| 2007 | 10293 |
| 2008 | 10217 |
| 2009 | 9885 |
| 2010 | 9511 |
| 2011 | 9188 |
| 2012 | 8824 |
| 2013 | 8690 |
| 2014 | 8019 |
| 2015 | 7730 |
| 2016 | 8035 |
| 2017 | 8420 |
| 2018 | 8868 |
| 2019 | 8980 |
| 2020 | 9341 |
| 2021 | 9292 |
| 2022 | 9159 |
| 2023 | 8889 |
Digitalt
Laagendalsposten begynte med nettavis i 1999. I 2014 ble ordningen med digitale abonnement (e-avis) innført. Redaksjonen produserer flere podkaster, om Kongsbergs historie, lokalpolitikk og aktuelle saker ellers. Det daglige antallet lesere på nett og papir var gjennomsnittlig 20 552 i fjerde kvartal 2023, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.
Historie
Hver ettermiddag gikk redaktør Edwin Wadd over Nybrua til jernbanekiosken. Der kjøpte han danske og tyske aviser, hvor han fant historier og tips som han brukte i sine faste spalter «Vet De at …» og «Småprat på byen». Edwin Wadd var «kjendis» i Kongsberg og ble meget fortørnet da han av en nyansatt postfunksjonær ble bedt om å identifisere seg under sitt daglige besøk på postkontoret. Selv om Edwin ikke var fagutdannet typograf, behersket han settemaskinen, og han kunne gå fra kommunestyremøtet og skrive referatet i bly. Politisk var han meget tolerant, men for at det ikke skulle bli noen misforståelse i den Arbeiderpartistyrtebyen, skrev han fredag før et valg følgende leder: «Mandag er det valg. For oss kan folk stemme hva de vil. Selv stemmer vi Venstre!»
Laagendalsposten ble grunnlagt i 1903 av faktor i Kongsberg Blad, Karl A. Wad. Politisk var avisen et «Frisindet Folkeblad» som i begynnelsen sto «avholdsvenstre» nær.
Wad formulerte avisens visjon i første nummeret 27. juni 1903 slik: «På det sosiale området vil avisen alltid stå på småfolkets side [...] Størst mulig nytte for flest mulig mennesker, vil det være en talsmann for alle de reformer, som tar sikte på å forbedre arbeiderklassens kår og sette denne i stand til selv å styre og lede sine egne anliggender.»
Avisgrunnleggeren fulgte opp visjonen ved å skrive utførlig om at direktøren for byens hjørnesteinsbedrift, Kongsberg Våpenfabrikk, blandet roller. Wad ble dømt for ærekrenkelser, men fikk dekket sine saksomkostninger av Stortinget «for å ha ivaretatt offentlige interesser».
Familieforetak
Grunnleggerens barn, Edwin, Elsa og Gerd, var alle knyttet til avisen. Edwin overtok etter sin far og satt som redaktør fra 1928 til 1943. Elsa var gift med avisens disponent Alf Fusche. Deres sønn, Roar Wadd Fusche, var redaktør i tiden 1973–1976. Gerd var gift med annonsesjef Sigurd Hermansen. Deres sønn, Knut Wadd Hermansen, var i 2008 journalist i avisen. Begge døtrene og svigersønnene til grunnleggeren arbeidet også i avisen. Grunnleggerens bror, Bernhard, var faktor fram til på 1950-tallet. Da bodde redaktøren og familiene Fusche og Hermansen, til sammen elleve personer, i avishuset i Kirkegata 23.
Laagendalsposten ble avisen som overlevde i Kongsberg. At den kom ut under krigen uten at nazistene tok kontrollen over den, kan være én årsak. NS-redaktøren holdt ut bare i elleve numre. Grunnen var at de ansatte i avisen trykte opp løpesedler om natten hvor de ba folk om å boikotte avisen. Wadd-familiens dyktighet kombinert med familiemedlemmenes folkelighet kan også være en forklaring.
Avisdøden rammet etter hvert flere av konkurrentene. Den siste, Kongsberg Tidende, kom seg aldri på fote igjen etter en brann i 1973.
Laagendalsposten var et rent familieforetak like til 1972, da Drammens Tidende overtok aksjemajoriteten. Orkla Media ble i 1993 ny eier. Det britiskeide Edda Media overtok deretter eierskapet i 2006. A-pressen (Amedia) ble i 2011 fjerde aktør utenfor familiekretsen som ble eier av den tradisjonsrike avisen.
Fakta
- Første nr. 27.6.1903, første redaktør Karl A. Wad.
- Avisen gikk over til tabloidformat i 1991.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 3000 |
| 1950 | 5088 |
| 1964 | 5472 |
| 1979 | 8578 |
| 1986 | 10 200 |
| 2000 | 11 016 |
| 2008 | 10 217 |
| 2015 | 7183 |
| 2020 | 9341 |
| 2021 | 9292 |
| 2022 | 9159 |
| 2023 | 8889 |
Opplagstallene til og med 2015 gjelder bare for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden før 2015 er Norsk presses historie. Fra 2015 er opplagstallene fra avisenes rapporter til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Faktaboks
- Sektorkode
- 2100 Private aksjeselskaper mv.
- Næringskode(r)
- 58.130 Utgivelse av aviser
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.