Mongolia

Landskapet i Mongolia domineres av stepper. Nord og vest i landet ligger snødekte fjell, hvor Khutnij orgil er det høyeste og strekker seg opp til 4374 moh. Områdene mellom fjellene består hovedsakelig av innlandsbassenger. I sør finnes en av Asias største ørkener, Gobiørkenen. Den utgjør en tredjedel av landets areal, og har sparsom vegetasjon.

Luftforurensning er et av landets største miljøproblemer, sammen med jorderosjon og ørkendannelse. En ikke-miljøvennlig industri, samt bruk av kullkraft, har forurenset store deler av omgivelsene rundt hovedstaden Ulan Bator. Mongolia er også utsatt for jordskjelv, og svært sårbar for ekstrem tørke om sommeren og ekstrem kulde om vinteren.

Mongolia har et kontinentalt steppeklima med varme og korte somre og kalde og lange vintre. Vintrene er tørre og sommerhalvåret opplever lite regn. Ulaanbaatar er verdens kaldeste hovedstad med en gjennomsnittlig årstemperatur på 0 grader celsius.

Mesteparten av landet har en treløs steppevegetasjon med gress og busker. I fjellområdene finnes barskoger og løvskoger. Det er enkelte store innsjøer og relativt få elver i Mongolia.

Det finnes 150 arter av pattedyr. I skogene i nord finnes blant annet bjørn, elg, hjort, sobel, gaupe, rødrev og ekorn, mens fjellene blant annet huser snøleopard, steinbukk og argalisau. På steppene lever murmeldyr og gaseller mens kulan og baktriakamel lever i ørken og halvørken. Det er mer enn 140 fuglearter, omkring 40 arter av krypdyr og 78 arter av ferskvannsfisker, blant annet laksefisker, abbor og gjedde.

• Les mer om Mongolias geografi, klima i Mongolia og plante- og dyreliv i Mongolia.

Mongolia er verdens tynnest befolkede land. Omkring 95 prosent er mongoler (khalk-mongoler og andre grupper). Tyrkiske folkeslag utgjør 4,5 prosent. Cirka 59 prosent av landets befolkning er under 30 år. Om lag en tredjedel av befolkningen bor i hovedstaden Ulan Bator.

Mongolsk snakkes av 95 prosent av befolkningen. Som skriftspråk bruker den det kyrilliske alfabet. Russisk er det mest utbredte fremmedspråket, men blir gradvis erstattet av engelsk.

Omtrent halvparten av befolkningen er tilhengere av tibetansk buddhisme. 40 prosent er uten religion, 4 prosent er muslimer, 3 prosent er sjamanister og 3 prosent er kristne.

Stadig flere mongoler bor i byer, men fortsatt bor mange i jurter som er tradisjonelle telt og en vesentlig del av mongolsk identitet. Om lag 30 prosent av befolkningen er nomader og halvnomader.

Nesten hver femte person i Mongolia lever under fattigdomsgrensen, og de regionale forskjellene i landet er synlige (2016). Forventet levealder er 75.5 år for kvinner og 65.91 år for menn (2014).

• Les mer om Mongolias befolkning.

Mongolia er en parlamentarisk republikk. Presidenten, som velges for 4 år av gangen, er statsoverhode og militær øverstkommanderende. Parlamentet, som kalles Den store Khural, velges for 4 år og har i lang tid hatt 76 medlemmer. I mai 2023 godkjente imidlertid Mongolias parlament en grunnlovsendring som økte antall seter fra 76 til 126, og dermed endret valgsystemet. Parlamentet utnevner regjeringen som ledes av statsministeren.

Mongolia er inndelt i 21 aimager (provinser). I tillegg er Ulaanbaatar som er en selvstendig kommune og ikke tilhører noen aimag.

Førstegangstjenesten er på 12 måneder. Forsvaret består av hær, flyvåpen og en halvmilitær styrke.

Mongolia er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og Verdens helseorganisasjon.

• Les mer om Mongolias politiske system og Mongolias forsvar.

Siden forhistorisk tid har Mongolia vært befolket av nomader. På 900-tallet holdt stammer sammen i kortvarige allianser. På slutten av 1100-tallet forente høvdingen Temujin (fra 1206 Djengis Khan) mongolske stammer og underla seg store deler av Asia og Europa gjennom militære felttog. Mongolriket ble verdenshistoriens største imperium i areal. På det største strakte det seg fra Sibir i nord til Vietnam og Omanbukta i sør og fra Korea i øst til Polen i vest.

Etter Djengis Khans død ble riket delt i 4 khanater (kongedømmer). I 1368 ble disse erobret av det kinesiske Ming-dynastiet som fordrev mongolene tilbake til sitt hjemland og ødela den tidligere mongolske hovedstaden Karakorum. Mongolriket gikk under.

Opprør ble knust av kinesiske generaler. På 1600-tallet ble det skjelnet mellom Ytre Mongolia og Indre Mongolia; sistnevnte var en del av Kina.

Russisk innflytelse gjorde seg stadig mer gjeldende i Ytre Mongolia i løpet av 1800-tallet. I 1902 ble de mongolske områdene, for å demme opp mot russisk ekspansjon, åpnet for kinesiske bosettere.

Etter Qing-dynastiets fall rev Mongolia seg løs fra Kina og erklærte selvstendighet i 1911. Landet prøvde å hevde sin uavhengighet med russisk støtte, men i 1919-1921 var Mongolia igjen underlagt Kina. En revolusjonær motstand støttet av russerne førte til uavhengighet i 1921. Et kommunistisk regime i nært samarbeid med Sovjetunionen ble innsatt og Mongolia ble verdens andre kommunistiske stat i 1924.

Etter omfattende demonstrasjoner med krav om demokratisering ble kommunistpartiets monopol i Mongolia opphevet i 1990. Det første valg med flere politiske partiet ble holdt samme år. I 1992 fikk Mongolia en forfatning etter vestlig demokratisk modell og med markedsøkonomi.

• Les mer om Mongolias historie.

De viktigste næringsveiene er jordbruk og gruvevirksomhet.

Husdyrhold er viktigst; dyrket mark utgjør mindre enn 1 prosent av arealet. Mongolia har et større antall tamdyr per innbygger enn noe annet land. Viktigst er gjeting med storfe, sauer, hester og kameler.

Det utvinnes blant annet kull, kobber, tinn, molybden, flusspat, wolfram og gull. Mongolia har nærmere 12 prosent av verdens reserver av uran. Det er en betydelig produksjon av tekstiler, særlig kasjmir, lær og trevarer.

Mongolias viktigste handelspartnere er Kina og Russland.

Alle kraftkilder bortsett fra kull må importeres. Mongolia må importere 70 prosent av matproduktene.

Turisme er en voksende inntektskilde. Tertiærnæringene sysselsetter 60 prosent av befolkningen.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Mongolia og mynt, mål og vekt i Mongolia.

Mongolias ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge. Norges ambassade i Beijing er sideakkreditert til Mongolia. Mongolia har et honorært generalkonsulat i Oslo. Norge har et honorært generalkonsulat i Ulan Bator.

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) driver ulike sosiale aktiviteter i Mongolia.

• Mongolias historie

• FN-sambandet om Mongolia
• Utenriksdepartementets landsider om Mongolia
• BBCs landside om Mongolia
• CIA World Factbook om Mongolia