Vaksinering er bruk av vaksine som stimulerer immunsystemet slik at den som blir vaksinert, blir beskyttet mot den aktuelle sykdommen.
I de aller fleste sammenhenger vil vaksinasjon være ensbetydende med profylaktisk vaksinasjon, som også kan kalles preeksposisjonell vaksinasjon. Dette er vaksine som gis før pasienten utsettes for smitte for å minke sjansene for at sykdom oppstår ved eventuell senere eksponering for smitte. I noen få tilfeller kan det være aktuelt å vaksinere personer etter at de har vært smittet med en mikroorganisme. Dette kalles posteksposisjonell vaksinasjon. Videre er det også gjort omfattende forsøk å på stimulere immunsystemet hos personer som allerede har en sykdom, slik at de bedre blir i stand til å bekjempe sykdommen. En slik bruk av vaksiner betegnes terapeutisk vaksinasjon.
Immunitet er motstandsdyktighet mot smittestoffer eller sykdom, og er spesifikk for de smittestoffene en har immunitet mot. Det vil si at beskyttende immunitet mot for eksempel stivkrampe ikke gir immunitet mot influensa, og immunitet mot influensa ett år ikke nødvendigvis gir god nok beskyttelse mot influensa året etter fordi influensaviruset endrer seg ved mutasjoner fra år til år. Immuniteten man oppnår ved vaksinasjon er prinsipielt av samme type som den man kan oppnå etter gjennomgått sykdom. Formålet med en vaksine er at den som blir vaksinert, raskt mobiliserer en immunreaksjon dersom vedkommende senere blir eksponert for den infeksjonen hen er vaksinert mot.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.