Mot slutten av første verdenskrig og i første del av mellomkrigstiden økte antisemittismen i omfang og intensitet i en rekke europeiske land. Revolusjonen i Russland i 1917 medførte et mer uforsonlig og polarisert politisk klima. I landene som gikk tapende ut av første verdenskrig ble turbulensen forsterket av nederlaget. I denne atmosfæren fikk antisemittiske myter om jødiske sammensvergelser forsterket grobunn. Det antisemittiske falsumet Sions vises protokoller, som ble utgitt for å være referater fra et hemmelig møte der «verdensjødedommens» ledere planla å overta verdensmakten, ble spredt i Russland fra og med 1903.
Under den russiske borgerkrigen som etterfulgte revolusjonen i 1917 utkom dette dokumentet i masseskala blant de kontrarevolusjonære «hvite» styrkene som kjempet mot revolusjonen. Det var også kontrarevolusjonære emigranter som brakte protokollene med seg til Sentral- og Vest-Europa. I årene rundt 1920 utkom falsumet i store opplag på en lang rekke språk – blant annet polsk, tysk, engelsk, fransk, svensk og norsk.
I årene rett etter den russiske revolusjonen fikk antisemittismen særlig voldelige uttrykksformer i Øst-Europa. Historikeren Peter Kenez har anslått at så mange som 150 000 jøder i det området som tilsvarer det nåværende Ukraina kan ha mistet livet mellom 1919 og 1921 i voldelige overgrep utført av de kontrarevolusjonære «hvite» styrkene, ukrainske nasjonalister og opprørske bønder. Også i andre områder av Øst-Europa, som Belarus, Polen og Ungarn, ble jødene utsatt for voldelige forfølgelser, i flere tilfeller med dødelig utfall.
I mellomkrigstiden oppfattet mange situasjonen som mer truende for jøder i land som Polen, Romania og Ungarn enn i Tyskland. I Polen fikk antisemittismen et sterkt fotfeste blant studentene og innen den katolske kirken. Det ble arbeidet for en «avjødning» av universitetene, og i siste halvdel av 1930-årene ble det opprettet egne «ghettobenker» for jødiske studenter i Polen. Også mange yrkesorganisasjoner innførte antijødiske bestemmelser.
Etter president Józef Piłsudskis død i 1935 ble jødenes situasjon ytterligere forverret i Polen. Nå begynte en fase der staten tillot organisert nasjonalistisk vold mot jødene. Mellom 1936 og 1939 ble nesten 1400 jøder såret og flere hundre drept i antisemittiske overgrep. Den polske regjeringen distanserte seg offentlig fra disse overgrepene, men innførte samtidig statlige lovendringer under press fra den ytre høyresiden, blant annet de såkalte ghettobenkene. I oktober 1938 nektet polske myndigheter å slippe 17 000 polsk-jødiske statsborgere, som var blitt utvist fra det nasjonalsosialistiske Tyskland, inn i landet.
I Vest- og Sentral-Europa fikk antisemittismen særlig et oppsving i Tyskland – selv om antisemittiske konspirasjonsforestillinger også fikk grobunn i andre land. At Tyskland gikk tapende ut av første verdenskrig i 1918 ble et nasjonalt traume i det tyske samfunnet. Landet var preget av sterk politisk polarisering, som kulminerte i revolusjoner og revolusjonsforsøk i 1919. Landet opplevde også store økonomiske vanskeligheter, blant annet i form av en inflasjonskrise i 1923. I dette klimaet fikk antisemittismen et markant oppsving. Ved begynnelsen av Weimarrepublikken (som varte fra 1919 til 1933) fantes det ifølge historikeren Einhart Lorenz rundt 400 ekstremt nasjonalistiske – «völkische» – organisasjoner og om lag 700 antisemittiske aviser og blader bare i Tyskland.
Den tyske antisemittismen utviklet seg i tiden etter den første verdenskrig også i en mer voldelig retning. I 1922 ble landets utenriksminister Walther Rathenau, som var av jødisk opphav, myrdet av antisemittiske aktivister tilknyttet organisasjonen Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund («Det tysknasjonale forsvars- og kampforbund»).
Kommentarer (3)
skrev Anne Synnøve Simensen
Hei! Kan dere si noe om antisemittisme i nyere tid, det vil si etter andre verdenskrig?
svarte Vibeke Kieding Banik
Et betimelig spørsmål. Jeg skal ta det videre!
svarte Vibeke Kieding Banik
Her har Kjetil Braut Simonsen skrevet litt om etterkrigstiden: https://snl.no/antisemittisme_i_Norge
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.